Dødaren av R&B?

Justin Bieber
My Worlds
The Island/Def Jam

Det var en gang en liten jente som kledde veggene på rommet sitt med plakater av den store, helten, pop-ikonet som smeltet hjertet hennes – og alle venninnenes. Bilder av den pubertale kjekkasen med glimt i øyet og innøvd positur på alle bildene. Fyren uten antydning til skjeggvekst eller annen kroppshårproduksjon for den saks skyld, ikke innhentet av stemmeskiftet og med en sound like glætt som utseendet.

Det var nemlig også en gang både en søt Aaron Carter, en ung Justin Timberlake og en bedårende Glenn Medeiros (noen nevnt, mange glemt) - og det fortsetter tydeligvis med flere av samme typen. Den kanadiske 16-åringen Justin Bieber føyer seg snilt inn i rekken i så måte, han er bare en 2010-utgave av sine forgjengere.

Tekstmessig går det i R&B-vrengt kyssing, favorittjente og annet nusselig kliss halvparten av fjortisene i dag neppe lar seg imponere særlig over.

Med hjelp av både Usher og Ludacris synger Justin sine oh-oh-ohs og baby og girlfriend-linjer, uten at det av den grunn sender skiva inn i historien som noe minneverdig.

Låter som «Baby» vil rulle på radioen og TV, og føre til vrikkende små hofter, - og hjertesukk fra små jenter - men ikke mer. Tomt og innholdsløst, men sukkersøtt og like kvalmende som oppskriften lover.