Dobbel Foo-Fight
En tematisk delt dobbelt-cd, var det noen god idé, da? Joda, Dave Grohl og co har spilt inn én rolig og én bråkete plate, og det er etter alt å dømme det beste de har gjort så langt.
Foo Fighters
In Your Honor
RCA/SonyBMG
Jeg hører dobbelt. Og det later til å være et reslutat av en indre splittelse. Eller en indre Foo Fight om du vil.
Når den gamle Nirvana-trommisen skulle spille inn sitt femte Foo Fighters-album, var det visst ikke lett å avgjøre om han skulle satse på de tunge eller de nedstrippede, rolige låtene.
Dermed har vi fått In Your Honor, et dobbeltalbum der den harde plata er utvilsomt hardere enn noen annen Foo Fighters-plate, og den roligere - ja, den gjettet du greit - er roligere enn noe de har gjort før.
Det underlige er at begge platene representerer et Foo Fighters som overgår det meste de har spilt inn tidligere.
Nå må det sies at jeg aldri har vært helt overbevist om gruppas tidligere meritter, men denne gangen sitter såpass mye såpass bra at jeg er villig til å si meg enig i at bandet har noe for seg.
Saken er at det kler Foo Fighters å være tydeligere, slik de her fremstår. For meg har de lidd under et slags verken/eller-syndrom på sine tidligere utgivelser, mens de nå viser at det er riktigere for dem å være hard mot de harde, så å si, og myk mot de myke.
For dere faktanerder der ute, kan jeg nevne at ingen ringere enn John Paul Jones fra Led Zeppelin stikker innom og spiller henholdsvis mandolin på et par låter, mens Norah Jones synger med på et annet spor.
I tillegg stikker ikke uventet Josh Homme fra Queens Of The Stone Age innom en liten tur for å si takk for forrige samarbeid. Hyperaktive Grohl var som kjent svært delaktig i QOTSA i en periode.
Ambisiøst, men vellykket, tenker jeg vi trygt kan konkludere med. Dette er en Foo Fight der begge sider står igjen som vinnere.