Dion har draget igjen
«Taking Chances» heter Celine Dions comebackplate. Misvisende tittel, men vellykket konsept.
Celine Dion
Taking Chances
Columbia/SonyBMG
Celine Dion har de siste årene levd i et slags eksil i Las Vegas med faste show som har kostet fryktelig mange penger.
Kompromiss
Nå vil hun tilbake til verden, og det kan virke som hun tror vi har savnet henne noe voldsomt, for det er litt av et monstrum hun har kokt sammen når hun først velger å gjøre comeback på plate.
Hele 16 låter velsigner hun oss med, og de spriker jaggu i alle mulige retninger. Likevel fungerer det overraskende bra.
Helgardering er som oftest et skjellsord i kunsten. I musikkens verden derimot er nok kraften i det noe utvannet i det kommersiell suksess har blitt den viktigste måleenheten for kvalitet.
Soul
Og Celine Dion, gjerne omtalt som verdens mestselgende kvinnelige artist (alt etter hvem du spør, men hun har like fullt solgt noe grassat), omfavner BÅDE fansen og sikkert en hel del nye lyttere med denne plata.
Den inneholder nemlig både de grandiose powerballadene og de harry, men lett salgbare poprocklåtene hun er så kjent for.
I tillegg beveger hun seg inn i en litt ny sjanger, den bluesbaserte soulen. Hun synger riktignok i overkant kalkulert til å kunne forsvare den helt, men låtmaterialet er såpass bra at man lar seg rive med.
Hopper bredt
På denne måten leverer hun to ganske forskjellige utgivelser på én CD. Det fine er at det gir kjøperen mulighet til å velge, enten gjennom å laste ned det man vil ha eller å programmere CD-spilleren i foretrukket rekkefølge.
Uansett hva man velger er det nok materiale på skiva til å tilfredsstille to leire Dion-fans. Ikke så verst gjort, egentlig.