Dette gikk du overhodet ikke glipp av

Nick Cave And The Bad Seeds
Frognerbadet
Norwegian Wood

Nick Cave. Mannen hele Musikk-Norge virker å ha et forhold til. Stort sett med elsk og respekt, og stort sett god grunn til akkurat det. Han har laget et fint knippe himla bra låter og skiver. Ikke minst siste ut, Push The Sky Away, som er nydelig nesten hele veien gjennom.

Som avslutter på Woods fredagskveld, startet Nick og hans dårlige frø med We No Who U R. Det ga meg følelsen av at det var mulighet å få indre deilig varmen av rolig, sugende og dryge toner i Frognerbadet. Det ga med faktisk nesten gåsehud.

Det viste seg å bare være kveldskulda som satte inn i 21-tida.

5557

Jubilee Street fra nevnte sisteskive er en perle av en låt, men ble fremført på samme vis som smørbrød på en kneipe ved E18 – kjøleskapskald, uten omhu og manglende garnityr. Takk for å legge lista!

For selv om Weeping Song ikke var så gæern, (hovedpersonen selv kjeftet på lydmannen på grunn av mye bass, og startet låta på ny), så virket bare Nick gneldrete og sur og trøtt. Han burde sikkert heller lagt seg i et dampende hett badekar og tenkt over hva meningen med livet er. I stedet for å ta det ut på oss. Hva er greia med å gnukke frem lyder og ellers virke bais fra scenekanten. Jeg driter i om han er gammal og kul, hvorfor ikke gidde a?

For all del, låtene i seg selv er som sagt delvis geniale. Mørke, sinte, oppgitte, vakre og forskrudde. Det er jo derfor folk kommer, Cavern skaper et univers som det knapt finnes maken til. Slik sett genial i galskapen. Bare så trist han selv virker å være lei og kjei hele sin egen verden.

Han klarte til og med å gjøre en av mine favoritter i musikkhistorien (og en av kveldens mer våkne øyeblikk fra Nicks side), Stagger Lee, til en halvvasete greie og Stagger selv til en halvveik fyr med anal-issues. Da er det bare Zzzzzzz og hjem og vogge. Mr Cave kan bedre, det har han vist før. Hvorfor ikke i kveld? Kanskje sammen grunnen som da han gjestet Bergen kvelden før, som han nevnte i en kommentar i starten av konserten. Den seansen henviste han til som noe som minnet om en heller langdryg affære, der folk ikke virket å ense regnet. Ut fra denne kvelden i Frognerbadet, er det ikke godt å si hvem som var ubevisst omgivelsene, Nick Cave.

Takk i så måte til The Bad Seeds. Bandet leverte stort sett, om heller ikke de akkurat var i nærheten av selvantennelse. (Man kunne ikke skylde på været fredag, altså, finfint til å være Wood).

De som sto i tjukkeste mølja i midten og fremover fant det nok supert, men man var kanskje ikke ute etter å synge med på låter man kan fra hjemmelytting. Det forventes en god del mer, spesielt fra noen som er så bevandret i livevirksomhet.

Bøy knærne, bruk buskeblikket ditt og peke på folk så mye du vil, - måkene som svimet over den halvtørkede gjørma inspirerte mer.

Dette var jævla drittkjedelig.