Detroits nest beste rapper?

Danny Brown
«Old»
(Fool's Gold)

Lenge så det ut som om Danny Brown skulle signere med 50 Cents label G-Unit, men i dag er Detroit-gutten neppe emo over at Fifty synes rapperen var for «alternativ». Danny skiller seg egentlig mest ut når det kommer til klær og utseende. Typ skrullete hipster. Hans første album som ikke er gratis – utgitt på hipsterlabelen Fool’s Gold - er dog på grensen til klassisk, oppdatert rap, som definitivt er verdt penga.

Som mange la merke til på årets Øyafestivalen så går 32-åringen ofte hardt i malinga (for å brukte Wacka Flocka Flames uttrykk), og tidlig på platen minner han om at han er like «hood» som hipster via OutKast-samplende «The Return (of the Gangsta)» med eks-Young Jeezy-artisten Freddie Gibbs, mens han forsetter å tøffe seg på ass/pussy-shaking «Dip».

Men 50 har kanskje rett i at Danny er alternativ ved at han ikke har dette som rød tråd. Mesteparten av albumet er personlig, ærlig, ikke overfladisk, med psykedeliske fortellinger som «Gremlins» hvor han snakker om narkomisbruk, mens han på «Lonely» er sårbar, med ønske om å forbedre seg og ikke kaste bort livet. Dette uten at det blir svett.

Dessuten er han morsom, som på «Dope Fiend Rental» med Kendrick Lamar-partner Schoolboy Q, hvor Mr. Brown sier «went from holdin crack in my ass crack / to racks on racks on ASCAP / coulda rhymed ASCAP with ass capped / Jadakiss already said that». På noen av låtene minner han om en smart-ass utgave av The Pharcyde, som er et stort pluss. Ved å ha hodet på rett plass, rapferdigheter langt over snitt og en evne til å holde det originalt uten at det sklir ut – samt via lekre gjester som A$AP Rocky og Ab-Soul – har Danny Brown laget et av årets mest forfriskende rapalbum. En plate som hadde blitt enda bedre hvis han kuttet ned på lengden. (Men det kan du jo gjøre selv).