Det svinger i Stavanger

Gunhild Seim
Time Jungle
Drollehålå/MUDI

Vilje og evne
Det er fortsatt altfor sjeldent at kvinnelige instrumentalister står fram – det er en av mange grunner til at dette har blitt et svært hyggelig møte med Gunhild Seim. Det tar ikke mange takter å skjønne at dette er en musikant med både vilje og evne til å gå sine egne veier, og sammen med sitt faste band og den amerikanske altsaksofonisten og bassklarinettisten Andrew D’Angelo tar hun oss med til ukjente, spennende landskap.

Seim har frijazzen innabords samtidig som hun har nære bånd til en rekke andre uttrykk også. Hun er tydeligvis en melodiker i sjel og sinn, som samtidig har mot og ønske om å utforske frie og åpne musikalske områder.

Godt jazzmiljø
Med seg har hun bassisten John Lilja, trommeslageren Dag Magnus Narvesen og gitaristen Allan Vigre og man skal ha fulgt svært godt med i norsk jazzliv for at disse herrene skal ha markert seg. Det er derimot nok et eksempel på at det spirer og gror noe voldsomt også godt utenfor hovedstaden og jazzlinja i Trondheim. Så vidt jeg vet er hele bandet til Seim bosatt i Stavanger og både Frode Gjerstad og den ganske så ferske jazzutdanninga i oljebyen skal nok ha en god del ære for at det kreative miljøet gir seg slike utslag som med «Time Jungle».

Improviserte duetter
Harmolodi, folkemusikk, moderne klassisk musikk og gammel pop er bare noen av Gunhild Seims inspirasjonskilder. Det betyr at vi får møte et sammensatt musikalsk univers fra helt fritt improviserte duetter med D’Angelo til fine melodier med en ganske så straight tilnærmingsmåte.

Til sammen har «Time Jungle» blitt – som den meget anerkjente amerikanske pianisten Marilyn Crispell skriver i omslaget – et både vakkert, personlig og imponerende musikalsk møte med Gunhild Seim.