Det lysner i lundar
Saksofonisten og ikke minst komponisten og bandlederen Geir Lysne har i stadig større grad vist at han er en spennende original.
Geir Lysne Ensemble
The Grieg Code
ACT/MusikkLosen
Med utgivelsene «Aurora Borealis – Nordic Lights», «Korall» og «Boahjenásti – The North Star» – alle på det prestisjetunge tyske selskapet ACT, sa Geir Lysne tydelig fra om at han hadde noe helt eget å melde.
De siste 10 åra har 43 år gamle Lysne hatt forskjellige utgaver av sitt store Listening Ensemble som nå bare har blitt til Ensemble. I løpet av disse åra har han vunnet Spellemannpris, årets jazzplate i Tyskland i 2006 – kåret av kritikerne og han har vært nominert til Grammypris også i Danmark. Det sier en hel del om at Lysne har fått stor internasjonal oppmerksomhet rundt musikken sin – kanskje større anerkjennelse utaskjærs faktisk enn her hjemme.
I 2007 fikk Lysne i oppdrag av Edvard Grieg-selskapet i Bergen – er noe i den dur – å skrive et verk basert på Griegs musikk. Dette var i forbindelse med 100 års markeringa for Grieg (1843 – 1907) sin bortgang.
Lysne tok tak i en rekke Grieg-temaer og melodier og så for seg hvordan sjefen ville ha tenkt hvis han hadde vært en jazzkomponist anno 2007. Det har på ingen måte blitt jazzversjoner av Griegs musikk – det har blitt fullstendig original musikk der man kan ane Griegs fundament. Titlene er også basert på Griegs titler til en viss grad: «Transad Nias» er det ikke umulig å anta at «Anitras dans» har hatt en viss innflytelse på for eksempel.
Med seg til å tolke disse åtte strålende låtene er et stjernelag av de sjeldne: På diverse saksofoner, fløyter og klarinetter er Tore Brunborg, Morten Halle og Steffen Schorn med sammen med Lysne, på trompeter, flügelhorn, horn, trombone og tuba finner vi Eckhard Baur, Lars A. Haug, Jesper Riis, Arkady Shilkloper og Helge Sunde, mens kompet består av Andreas Bye, Terje Isungset, Bjørn Kjellemyr og Jørn Øien. Vi snakker ikke B-laget akkurat!
Det er en nydelig slags norsk folketone-stemning over «The Grieg Code», samtidig som Lysne har makta å ta med musikken godt inn i vårt eget århundre. Fantastiske solister som Isungset, Brunborg og Øien samt løssluppen vokal fra opptil flere viser oss at Griegs fundament fungerer alldeles utmerket også i 2009.
Geir Lysne har nok en gang laga noe som minner mistenkelig om et mesterverk.