Det kjipe 90-tallet
Det er nesten litt rart hvor utdatert Alanis Morissette plutselig har blitt.
Alanis Morissette
Flavours of entanglement
Warner
Det gjelder ikke bare hennes nye musikalske bidrag til den angstjagede menneskeheten.
Klassiker?
Til og med gjennombruddsplata «Jagged a little pill» fra 1995 sliter med dette trøstesløse faktum.
Da den kom minnes man at den føltes frisk og fengende, men setter man den på nå, er det ikke helt enkelt å skjønne hva det var man likte så godt den gang.
Til tross for at den av mange regnes som en klassiker og har solgt i svimlende 30 millioner eksemplarer.
Parodi
Men det sier litt om hvor miserabelt 90-tallet til tider var, og hvor glade vi skal være for at det i dag er helt andre boller på musikkfronten.
Morissette holder likevel ennå på, selv om det er en stund siden vi hørte noe nytt fra 34-åringen.
Det taler ikke akkurat til hennes fordel at høydepunktet på denne siden av årtusenskiftet har vært fjorårets YouTube-parodi på Black Eyed Peas-hiten «My Humps».
Den ga likevel visse forhåpninger om en litt ledigere og mindre pretensiøs Morissette.
Emo
Men den nye plata er nok dessverre ikke et steg i noen ny retning. Kanadieren har bena godt plantet i sin 90-tallsbefestede popgrunge. Hun er mollstemt og monoton, og starter fremdeles låtene sine med «I», «Im» eller «You».
Morissette er emo slik emofolket ikke ønsker å framstå, med klagesang over ingenting eller rettere sagt syting. Det finnes så mange fantastisk mye bedre alternativer for det maskaratunge fellesskapet.
«Flavours of entanglement» inneholder likevel snev av Morissette på sitt beste, og hun har originalt nok gjemt de gode låtene i siste halvdel av plata.
Wood
Den første heter «Torch» og kommer som spor nummer åtte. En rolig, men grandios perkusjonsløs sak, ikke så nedstemt, og mer melodiøs enn den kjipe starten.
Hun følger opp med popperlen «Giggling for no reason» som høres ut som noe danske Mew kunne produsert.
Forhåpentligvis synes også dama selv at dette er blant hennes beste spor fra den nye plata og spiller dem i Frognerbadet under Norwegian Wood søndag 15. juni.
Men aller helst vil vi jo høre da gamle hitene. Selv om de altså ikke helt har tålt tidens tann. De er uansett bedre enn hennes siste.