Det beste fra El Cuero
Så langt. Denne utgivelsen er vel verdt å få med seg.
El Cuero
From mountains to sand
EMI
Kristiansundsrockerne El Cuero sies å være noe av det beste av norsk musikk som bør eksporteres, og da særlig til USA. Og det kan en jo forstå med El Cueros sørstatsfrieri, tradisjonelle californiarock og melankoli.
Neil Young pleier å nevnes i samme åndedrag som Cuero. Men ikke denne gangen.
LES ALLE ukens musikkanmeldelser her!
Jeg har klart å styre entusiasmen så langt, men «From mountains to sand» er utvilsomt et skritt oppover i kvalitet. Gitaren er ikke like fremtredene som på «A Glimmer Of Hope», men istedenfor å fjerne det elementet som funket best den gang, er det nå blitt rom for vokalisten og - ikke minst - de gode melodiene.
I mangel av en bedre beskrivelse: Det hele er tatt noe ned.
Hør bare på «Did I know you?». En umiddelbar klassiker.
Bortsett fra pangstarten med «No seat at Fillmore» og luftgitarøyeblikk på «Stay with me (one more night)», er det på de roligste låtene og i de roligste partiene El Cuero briljerer i 2011. Spill av «A new morning» i låtlista nedenfor, for å høre hva jeg mener.
Samtidig er det ikke fritt for at det fremdeles er mangler litt på kontoen for originalitet. Nå skal jo ikke El Cuero finne opp countryrocken på nytt, men i en så tettpakket sjanger gjør det heller ingenting med en overraskende bro, et mellomspill utenom det vanlige eller en melodilinje det er mulig å huske andre gang du hører den.
Lydbildet er mektig og liketil på en gang, luftig i det ene øyeblikk og «stinn brakke» i det neste. Det har med andre ord ikke gjort noe å få albumet sendt til Los Angeles for å bli mikset av David Bianco (Bob Dylan, AC/DC, Ozzy Osborne).
Alt i alt er «From mountains to sand» etter min mening det beste albumet fra El Cuero så langt. Det er ikke årets sterkeste femmer, men det er såvisst en norsk utgivelse verdt å få med seg.