Derfor synger trønderrockerne hest

Les hvorfor Åge, Bjarne og de andre trønderrockerne synger som de gjør.

Foto: (Scanpix)
Publisert

(SIDE2): Du kan elske eller hate det så mye du vil. Men som døden, skattebetaling og livets andre uungåeligheter er den utskjelte sjangeren trønderrock tydeligvis kommet for å bli.

Helt siden den første spiren ble sådd da Åge Aleksandersen og Terje Tysland med venner startet opp rockegruppa Prudence sent på 60-tallet, har trønderske artister vært umåtelig populære, til tross for å ha møtt motstand for både dialekt og et generelt harrystempel fra store deler av landets urbane befolkning.

Men hvorfor synger de som de gjør?
Det virkelig store spørsmålet er, slik vi ser det, derimot ikke hvorfor folk som D.D.E. og Kong Åge av Trøndelag har hatt så mye suksess. Vi lurer i stedet på hvilke faktorer som ligger til grunn for mange av trønderrockernes karakteristiske hese og rå måte å synge på.

Og hvilket bedre sted å starte enn hos journalist Bertil Lien, mannen som fant opp begrepet trønderrock?

- Jeg intervjuet Prudence, og ba de om å beskrive musikken sin. Jeg foreslo å kalle det «trønderrock», siden musikken deres var en kombinasjon av tradisjonell folkemusikk fra Trøndelag og Deep Purple, og jeg husker gutta så litt rart på meg før de sa seg enige i den beskrivelsen, ler Lien.

- Hvorfor tror du Åge, Bjarne og alle de andre synger på den karakteristiske hese og intense måten de gjør?

- Det er vel kanskje først og fremst et utslag av manglende skolering. Hehe. Neida, jeg tror nok sånne ting avhenger mye av hvem som er først ute. Og når det gjelder rock på trøndersk, så var det Hans Rotmo som var starten på dette. Selv om han kom ut fra miljøet på Blindern og var kanskje var litt mer avslepen både dialektisk og vokalmessig enn sine etterkommere, må man likevel ta den nord-trønderske dialekten i betraktning. Den er både hesere og svinger litt mer enn den sør-trønderske, mener han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Steinar Johansen

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Dylan viktig
- Kan det være noen ytre innflytelser som var med på å påvirke trøndervokalistene?

- Bob Dylan er utvilsomt høyt oppe på lista her, og han har jo ikke noen fløyelsstemme akkurat. Så en kombinasjon av ting som musikalske forbilder, dialektisk utgangspunkt og hvilket miljø de ellers kom ut fra, er nok det man skal se på for å forklare hvorfor de synger som de gjør, sier Lien.

Hjernen bak Vømmøl Spellemannslag er og blir Hans Rotmo (61). Men den rutinerte venstreradikale visesangeren ønsker såvisst ikke hele æren han blir tildelt av Lien for at trønderrocken oppsto på 60- og 70-tallet.

- Mange sier jeg var starten på det å synge på norsk, men jeg opplever det ikke slik. Jeg tilhører den andre generasjonen av norske visesangere, mens folk som Otto Nilsen, Alf Prøysen og Arne Bendiksen var de første. Det som var spesielt med vår generasjon, var at vi starta opp stamtidig som ungdomskulturen med The Beatles, Rolling Stones og Elvis. Vømmøl var både en del av dette og det gamle, og vi var hele tiden bevissste på at vi skulle lage en norsk popmusikk, forklarer Rotmo.

- Hvilke forbilder hadde du da du startet opp?

- Alv Schieflo (trøndersk visekomponist, journ. anm.) var viktig, men for meg var Otto Nielsen den beste låtskriveren som sang på trøndersk. Hvis du i tillegg tar med svenskenes Cornelis Vreeswijk, har du min musikalske plattform, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

- Syng med den stemmen du har
Rotmo tror også mye av grunnen til at så mange trønderske artister synger på den gutturale og rå måten har sine spor fra folkemusikken.

- Der handler det om å synge med den stemmen du har, ikke sant? Det vi gjør når vi synger er i grunn det samme som når vi snakker. For eksempel opera er ikke kroppens naturlige måte å synge på, og er like kunstig som for eksempel klassisk ballett, mener Vømmøl-sjefen.

Den alltid like venstreradikale 61-åringen greier heller ikke dy seg når han skal diskutere begrepet trønderrock.

- Det å bruke selve ordet trønderrock er et kommersielt smart grep å ta, men mange av artistene som faller inn under begrepet er blant de jeg ser på som mine motstandere. Jeg har hele tiden sett litt større på musikken jeg driver med, og forsøkt å være en del av et verdensomspennende prosjekt hvor mennesker i alle land lager nasjonal popmusikk. Så avansert har ikke folk som Åge og D.D.E hatt evnen til å tenke, fordi det de gjør fungerer bra kommersielt sett, sukker Rotmo.

Ikke nyskapende
Faktisk avfeier Rotmo alle påstander om at han selv skal ha vært nyskapende med musikken han har laget til nå.

- Jeg driver ikke og har heller aldri drevet med noe nyskapende. Det jeg har hatt som mål har vært å videreføre og fornye tradisjoner på en oppfinnsom og frekk måte, avslutter han.

Video: Vømmøl Spellemannslag - «Høvlerivisa»

Artikkelen fortsetter under videoen

- Jeg har ikke noe valg
Det er kanskje bare Åge Aleksandersen som har en større posisjon som vokalist innen trønderrocken enn D.D.Es Bjarne Brøndbo. I 15 år har det folkekjære Namsos-bandet vært et av Norges aller største kommersielle suksesser, og med låter som «E6» og «Rompa Mi» for evig og alltid fått sitt navn risset inn i norsk popmusikks historie.

Når han blir spurt om hva som ligger til grunn for hans hese og velkjente røst, er grunnen åpenbar, ifølge Bjarne selv.

- Jeg synger på min måte fordi det er slik stemmen min er. Det er kanskje mange som gjør seg hese med vilje fordi de synes det er tøft, men jeg har ikke noe valg, flirer Brøndbo.

- Så dette er ikke noe som læres bort i musikktimene i Trøndelag fra barnsben av?

- Hehe, nei. Men både Åge, jeg og flere andre har kanskje det man vil kalle et «furet og værbitt» uttrykk. Og jeg må si jeg er veldig glad for å ha den stemmen jeg har. Jeg vil si den har karakter og at jeg tror mange fanger opp energien i den fandenivolske leveringen som både Åge og jeg har. Vi går begge over lik for å treffe folk i hjerterota og få responsen vi skal ha, mener han.

Video: D.D.E. - «Rompa Mi»

Artikkelen fortsetter under videoen

- Et utdatert begrep
Bertil Lien mener på sin side at begrepet trønderrock nå er utdatert, selv om musikken fortsetter å strømme ut av Trøndelag.

- Når man skriver om musikk, så er det i utgangspunktet vanskelig å forklare hvordan noe låter på en lettfattelig måte. Men der og da så følte jeg at ordet trønderrock beskrev Prudence godt. Nå til dags brukes det jo om alt som kommer ut av Trøndelag med bass og trommer, og dekker ingenting lenger. Det siste bandet som passer inn under begrepet slik jeg mente det opprinnelig er kanskje D.D.E., sier Lien.

- Hva er den ultimate trønderrock-låta?

- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. På en måte så er det jo Åges «Æ E Trønder Æ», og på en annen er det en av låtene fra debutplata til Prudence, selv om de synger på engelsk. Men jeg tror nok den sangen som oppsummerer trønderrock-begrepet best er «Levva Livet».

Side2 lyktes ikke i å få tak i Åge Aleksandersen for et intervju, men vi lar likevel kongen selv få siste ordet med et udødelig tekstutdrag fra nevnte «Levva Livet».

Æ syns atomkrig e' for jævlig,
men at høsten kan vær fin,
og det beste her på jorda,
det e å værra din

Æ syns at Reagan e' en tulling
og at vinter'n e for lang,
hvis æ mista dæ vart livet mitt
en tung og dyster sang

Men når det bles som verst på toppan
og når galskapen får rå
ska vi hold omkring hveranner
og vi veit det her ska gå!

Å å å å levva livet

Denne saken ble første gang publisert 27/04 2009.

Les også