Dere er herved tilgitt!
Kanadiske Arcade Fire gjorde grundig opp for seg etter vårens avlyste konsert i Oslo.
Arcade Fire
Hovefestivalen
Hovedscenen
24. mars skulle Arcade Fire spille på Sentrum Scene i Oslo, men måtte kansellere på grunn av sykdom.
Vokalist Win Butler startet konserten på Hovefestivalens hovedscene onsdag med å unnskylde fraværet, og tilgivelsen ble straks et uomtvistelig faktum da bandet dro i gang timannstroppen.
Det er mye snakk om David Bowie og forsida på The Times og sånn når det kanadiske bandet skal omtales, men Arcade Fire er først og fremst noe helt eget.
De har sin egen stil innen den storslagne, sofistikert kunstrocken, og egenarten kommer først og fremst fram gjennom bandets sakrale elementer med lag på lag av storslåtte akkorder under jevnlige englekor-hooks.
Og så har du rytmeseksjonen, da. Makan til medrivende skarp- og basstromme har jeg knapt vært borti på en scene. Førstnevnte er krystallklar og høy, mens sistnevnte smeller deilig i mellomgulvet gjennom hele den timelange konserten. Statisk er et kompliment i dette tilfellet, og det er nesten fristende å døpe dem Arcade Fire Flate fra nå av.
Høydepunktet er en ekstremt lang versjon av «Rebellion» fra debutalbumet «Funural». Den går over to akkorder stort sett hele tida, noe stort sett alle låtene deres gjør, men løser seg opp innimellom med et helt herlig parti hvor harmoniene skifter form. Gåsehud og intet mindre enn en mektig oppvisning. Kom gjerne tilbake!