Depeche Mode er tilbake!
Ja! Depeche Mode tilbake slik vi vil ha dem, a lá 1985. Slutt og les, løp og kjøp.
Depehce Mode
Playing the angel
EMI/Mute
80-tallet har hatt sin renessanse, finpolert til moteløver av det nye milleniet. Nå kommer en av de virkelig perlene fra japsetiden, også de skreddersydd for retrodiggere i 2005.
Du hører det allerede på åpningen av plata, «A pain that I'm used to» bråker deilig med sirenene sine, og legger med sin rockeklassikerlyd an stemningen for resten av «Playing the angel». Ok, de kan ha vært heldige med den, tenker jeg, men låt nummer to følger på med taktfast låtbygging i velkjent (og savnet) Martin Gore-stil - og slik fortsetter det.
Albumet har DMs umiskjennelige industrielle preg, tunge rytmer, gode melodier og gir deg følelsen av å være med på noe stort.
Det dukker dessverre ikke opp låter med fantastisk kvalitet, som gode, gamle dagers «Personal Jesus» (en av verdens beste låter?), «Barrel of a Gun» eller «Walking in My Shoes», men «solid håndverk» er stemplet over hele dette albumet.
«Playing the angel» viser at Depeche Mode fremdeles kan, og kanskje er dette starten på en ny æra for bandet? Det er lov å håpe.