Den viktige stemma

Ketil Bjørnstad

Devotions

EmArcy/Universal

Ketil Bjørnstad er ikke i stand til å være likegyldig. Det han mener – og det gjør han – gjør han fullt og helt. Det er så befriende godt å forholde seg til slike mennesker – mennesker som byr på og som «tvinger» deg til å ta stilling.

Som musiker er Ketil Bjørnstad også slik sjøl om det ikke er like konkret som når han omgir seg med ord enten som forfatter eller samfunnsdebattant. Fra mitt første møte med Bjørnstad en eller annen gang på 70-tallet har han spredt skjønnhet med sitt alltid like lyriske, nesten romantiske uttrykk. Ketil Bjørnstad gir seg ikke ut for å være noen tradisjonell jazzmusikant og takk for det – han gir seg ut for å være Ketil Bjørnstad og det holder mer enn lenge.

Med «Devotions» gir Bjørnstad oss først 10 låter i ei ånd som gjør at høsten og enda mørkere årstider skal få noe å bryne seg på. Til slutt får vi en suite, «Dance of Life» (After Edvard Munch), bestående av seks låter som handler om livet og kunsten til en med et annet uttrykk Bjørnstad har satt oss godt inn i gjennom sitt forfatterskap også.

Sammen med Arild Andersen på bass, østerrikeren Wolfgang Puschnig på fløyte, altfløyte, altsaksofon og bassklarinett og vår danske venn Alex Riel på trommer og perkusjon, tar Bjørnstad oss med inn igjen i sin vakre, ettertenksomme og omtenksomme verden der skjønnhet får lov til å være akkurat det. Når så lydmagiker Jan Erik Kongshaug har fått benytte sine fingre og ører slik bare han kan det, blir dette ei reise som er så vakker at tårene, smilene og de gode tankene går sammen.

Noen vil kanskje innvende at dette er ganske så likt det vi har hørt fra Ketil Bjørnstad tidligere. Mulig det, men for meg blir det slik at mennesker som har ei stemme – i dette tilfellet ei sterk stemme – for all del skal benytte og forvalte den. Ketil Bjørnstad er ei viktig og sterk stemme.