Den tristeste, fineste jula

Alicia Keys
The Element Of Freedom
Sony

Da Alicia Keys for noen år siden entret R&B-scenen, var det med en etterlengtet pondus i stemmen og med små glimt av tidligere storheter innen sjangeren. Dama klarte likevel å kave det noe til i løpet av albumene som fulgte, - men på dette sitt fjerde, er hun igjen på sporet av storhet.

Borte er rockeutskeielsene, igjen står langt mer nedstrippede popsanger, der tangentene og vokalen, som har vært blant hennes kjennemerker, er langt mindre langdryge og tværende. Det er soul, fremført med en stemme og tyngde som står til misunnelse, og det er nedtonede melodier og rytmer.

Første låt ut er «Love Is Blind», tung, melodiøs og vakker, midtveis den lettere og lettkledte (?) Beyoncé-duetten «Put it in a Love Song», mens skiva avsluttes med Jay Zs «Empire State of Mind», i form av «Part II: Broken Down», uten nevnte Beyoncés ektemann som deltaker, kun Alicia og det hun kan best - balladen.

For «The Element of Freedom»s største styrke er flere av balladene, som er i ypperste klasse og alene kan forsvare kjøp av skiva.

«Doesn't Mean Anything» og «Try Sleeping With a Broken Heart», der sistnevnte av flere kritikere allerede er kåret til en av årets fineste ballader, fører tankene mot 80-tallet og Whitney Houston, slik hun var på sitt aller beste.

Keys serverer et timelangt album gjennomsyret av kjærlighetssorg, men selv med julestemningen klistret opp etter husvegger i form av snø og førjulsstress, er det et kjærkomment gjensyn med Alicia, som absolutt forsvarer en innpakket plass under grantreet.