Den største

Keith Jarrett/Gary Peacock/Jack DeJohnette

My Foolish Heart

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Helt siden den nå 62 år gamle pianisten Keith Jarrett slo gjennom på 60-tallet med saksofonisten Charles Lloyd, har det vært åpenbart at verden hadde fått et nytt jazzikon. På 70-tallet jobba han også mye med våre egne giganter Jon Christensen og Jan Garbarek i den smått legendariske Belonging-kvartetten. Siden har det blitt mye solo-piano – jeg har personlig slitt ut et par eksemplarer av «The Köln Concert» – og fra 1983 den fantastiske trioen med Jack DeJohnette på trommer og Gary Peacock på bass.

Det betyr at i januar runder «verdens beste» pianotrio 25 år. Hele 18 CD-er har det blitt siden de tre inntok studioet Power Station i New York sammen med Manfred Eicher etter én dags øvelse og laget «Standards Vol.1», «Standards Vol. 2» og «Changes». Populariteten har vært intet mindre enn voldsom og trioen har solgt millioner av fonogrammer.

I stor grad har Jarrett & Co tatt for seg jazzens standardskatt og gjort den til sin med usedvanlig vakre og høyst personlige tolkninger. Slik er det også på disse opptakene gjort under Montreux-festivalen i Sveits i juli 2001 og som har endt opp som en dobbelt-CD med rundt to timer med musikk.

Den lett uberegnelige Jarrett – i sommer blei han «utvist» på livstid fra den meget anerkjente Umbria-festivalen i Italia etter å ha skjelt ut publikum – sier sjøl at forutsetningene for å gjøre en bra konsert i Montreux ikke var så gode. Det var svært varmt, lyden var dårlig og han følte at publikum ikke var veldig på musikernes side. Stort sett, med andre ord! Så feil kan sjøl Keith Jarrett altså ta.

Etter å ha hørt det meste trioen har foretatt seg disse 25 åra – på CD, må vite – er det ikke tvil om at dette er ett av de store høydepunkta. Jarrett sier sjøl at han har sittet på dette opptaket til det rette øyeblikket var der for utgivelse og hvorfor høsten 2007 passer bedre enn noen annet tidspunkt vet jeg ikke - dette er nemlig så tidløs musikk som vel mulig – men den passer uansett glimrende nå.

Her får vi originale tolkninger av låter av noen av de andre stilskaperne, Miles Davis’ «Four», Sonny Rollins’ «Oleo», Thelonious Monks «Straight, No Chaser» og Gerry Mulligans «Five Brothers» samt låter fra den evige melodiskatten som «My Foolish Heart», «What’s New», «The Song Is You», «On Green Dolphin Street» og «Only the Lonely». Den aller største overraskelse her er tre ragtime/stride-versjoner av «Ain’t Misbehavin’», «Honeysuckle Rose» og «You Took Advantage of Me». Verken før eller seinere har trioen gjort dette og det sier det meste om hvilken bredde det er i tilnærmingsmåten til herrene Jarrett, DeJohnette og Peacock. Om det skulle være den minste tvil så gjøres det med fullt alvor og la det ikke være noen som helst tvil – de fikser også ragtime og stride bortimot perfekt så vidt jeg kan skjønne.

I trioen som består av Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette har vi tre av de største utøverne innen moderne jazz. Den 22. juli 2001 i Stravinski Auditorium i Montreux i Sveits hadde de en av sine største dager. Det har det blitt en legendarisk utgivelse av.