Den store stemma
For nesten alle som ikke er bosatt i Stavanger-området, kom Randi Tytingvågs debut «Heavenly Attack» som en voldsomt positiv overraskelse for to år siden. Nå er hun klar med oppfølgeren «Let Go og Tytingvåg har tatt nye steg i retning seg sjøl.
Randi Tytingvåg
Let Go
RTM/MUDI
Et bortimot samla anmelderkorps sto nesten i stram giv akt og var samstemmige i sin begeistring for det helt spesielle Randi Tytingvåg hadde å komme med. Ekstra overraskende og morsomt var det at den nye stemma kom fra Stavanger - langt unna det hippe musikk-miljøet i hovedstaden.
Kanskje er det årsaken til at Randi Tytingvåg låter så annerledes enn alle andre? Tytingvåg har i alle fall unngått å gå i den store, svarte gryte og har henta inspirasjon og funnet fram til sin egenart langs helt andre spor enn alle andre.
Siden hun avslutta utdannelsen sin i England i 2001, har Tytingvåg jobba som vokalist med jazz og beslekta sjangre som plattform. Jazz er helt klart viktig for Tytingvåg, men hun har også henta mye fra rock, klassisk, vise/cabaret- tradisjonen og ymse folkemusikk.
På «Let Go», hvor Tytingvåg har skrevet all tekst og musikk, finner vi både spor av Balkan og parisisk cabaret-tradisjon. Alt dette har pianist og arrangør Anders Aarum skjønt noe så voldsomt og i kjernegruppa med Jens Fossum på bass og Espen Leite på akkordion, har Tytingvåg funnet det bortimot optimale tonefølget. Ola Kvernberg på fele, Morten Michelsen på klarinett og Julie Dahle Aagård på bakgrunnsvokal sørger for det ekstra krydderet som løfter noen av låtene litt ekstra.
Randi Tytingvåg legger ikke skjul på hva hun føler og hva hun bryr seg om i tekstene sine. Musikken er usedvanlig melodiøs og sterk og stemma Tytingvåg byr fram musikken med, er noe så voldsomt personlig og sterk. Jeg tror på hvert eneste ord hun synger og kommer ikke til å bli det minste overraska hvis et stort publikum langt utenfor våre egne grenser også kommer til å falle pladask for det unike uttrykket til Randi Tytingvåg.