Den nye triokongen
I mine ører har Brad Mehldau overtatt trona som jazzens triokonge. Nok en bekreftelse kommer med denne dobbelt CD-en innspilt på legendariske Village Vanguard i New York.
Brad Mehldau Trio
Brad Mehldau Trio Live
Nonesuch Records/Warner Music
Brad Mehldau har ikke rukket å bli mer enn 37 år. Til tross for det har han siden han debuterte under eget navn i 1995 ikke så sakte, men sikkert inntatt toppen når det gjelder det klassiske pianotrioformatet.
Bill Evans og Oscar Peterson delte på mange vis triotrona fra begynnelsen av 60-tallet og fram til Evans gikk bort i 1980 – noe av det siste han gjorde var å spille en uforglemmelig konsert i Molde – mens Peterson på sett og vis abdiserte etter at han blei ramma av slag på begynnelsen av 90-tallet.
I 1983 kom også Keith Jarrett på banen sammen med trommeslager Jack DeJohnette og bassist Gary Peacock og for svært mange har dette blitt trioen over alle trioer helt fram til i dag. For 13 år siden meldte altså den gang 24 år gamle Brad Mehldau seg og det tok ikke mange takter å slå fast at her hadde vi med et talent langt utenom det vanlige å gjøre – og han visste det sjøl.
Du skal være utstyrt med sjøltillit av det heftige slaget hvis du kaller tre av de første utgivelsene dine Art of the Trio, Vol. 1, Vol. 2 og Vol.3 – det var akkurat det Mehldau gjorde. Hans solide filosofiske betraktninger i omslagsheftene bidro også til å legge lista høyt, men hvis vi går inn til kjernen – musikken – så hadde Mehldau og trioen hans grunn til det – de hadde mye originalt å melde.
I oktober 2006 var Brad Mehldau Trio tilbake på Village Vanguard der de hadde spilt mye opp gjennom årene og der tidligere utgivelser også har blitt unnfanga. Siden trioen først tok verden med storm har Larry Grenadier hatt bassansvaret mens Jeff Ballard har overtatt trommejobben for noen få år siden fra spanjolen Jorge Rossy. Det har ført til at bandet låter annerledes – og det skulle jo også bare mangle.
Mehldau har helt sikkert tenkt nøye gjennom dette skiftet – Rossy blei ikke bytta ut fordi han ikke holdt mål, men fordi Mehldau ønska ei litt anna retning. Det Ballard har gitt trioen er en litt straightere rytmikk enn den europeiske og løsere Rossy. Grenadier er fortsatt det perfekte limet – han gjør ikke all verden av seg, men du verden så tilstede han er likevel.
Uansett hvor mye Brad Mehldau misliker det, er han i mine ører den naturlige og perfekte forlenger av Bill Evans evangelium. Mehldau bruker trioen som sitt instrument og med sin fantastiske teknikk og sin personlige klangverden åpner han ustanselig opp nye dører. Mehldau er så tohendig som vel tenkelig og de tre fører så eleverte, ettertenksomme og vakre samtaler som vel mulig.
Repertoaret på denne dobbelt CD-en består av en rekke Mehldau-originaler, men som vanlig tar han også for seg kjent materiale fra rockeverdenen – Oasis-klassikeren Wonderwall, Soundgardens Black Hole Sun samt Chico Buarques O Que Será, standardlåtene The Very Thought of You og More Than You Know pluss Jimmy Heaths C.T.A. og John Coltranes Countdown som avslutter festen. Alt får det umiskjennelige bumerket til Brad Mehldau Trio – om noen måneder inntar de Moldejazz og du verden som folket kan glede seg.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!