Den nye sjefen
41 år gamle Brad Mehldau har siden han serverte oss sitt første bumerke på midten av 90-tallet, fortalt oss at han har tenkt å sitte i piano-førersetet hele sin karriere.
Brad Mehldau Trio
Ode
Nonesuch/Warner Music
Etter at Introducing Brad Mehldau så dagens lys i 1995, så kom det fem – 5 – trioskiver mellom 1997 og 2001 med overskrifta The Art of the Trio – intet mindre. Det har liksom aldri stått på sjøltilliten hos Mehldau og etter å ha fulgt han ganske tett hele veien, så er det bare å innrømme at han all grunn til å tro på det han holder på med. Etter 2001 har det kommet tre nye trioskiver pluss flere solo-innspillinger samt deltakelse i superkonstellasjoner som duo med Joshua Redman og kvartett med Charlie Haden, Lee Konitz og Paul Motian. Pat Metheny og Wayne Shorter og duosamarbeid med de klassiske toppsangerinnene Renée Fleming og Anne Sofie von Otter har han også fått tid til. Brad Mehldau har på alle vis etablert seg som en av de viktigste stemmene på sitt instrument og med sin musikk.
Jeff Ballard tok over for Jorge Rossy på trommer i 2005 mens bassist Larry Grenadier har vært med helt siden trioen blei etablert i 1994. Trioen var en særdeles homogen enhet før Ballard kom med også, men slik den framstår nå så er dette et kollektiv helt på høyde med Bill Evans Trio fra begynnelsen av 60-tallet.
Det vi blir presentert for her er 11 originalkomposisjoner av Mehldau som alle er hyllester til personer eller opplevelser som har betydd mye for sjefen det være seg Michael Brecker, kona – som er jazzsangerinne, sønnen, figuren George Hanson i filmen Easy Rider eller Aquaman i barne-tv serien Super Friends. Vi får hele spekteret med tempi og en gruppedynamikk som er sjelden også blant de beste jazzband. Dessuten er Mehldaus tohåndsteknikk, der han spiller to helt forskjellige saker med hver hånd – med og mot seg sjøl, helt utenomjordisk. Når så Ballard og Grenadier følger som skygger og samtidig får mye plass og rom til å fortelle hva og hvem de også er, så blir dette triojazz av aller ypperste merke.
Musikken er spilt inn hovedsakelig i 2008, mens tre av spora blei redda for evigheten i fjor. Den kunne vært spilt inn i går eller om 10 eller 20 år. Dette er nemlig tidløs og fantastisk musikk fra en gigant som vil bli stående som en av de største i pianojazz-historia.