Den nye kvinnelige kometen
- Og nå skal vi høre på Chrrrristel Ælsous, sier en radiovert med engelsk uttale. Men årets debutantkomet er norsk.
(SIDE2:) Christel Alsos fra Fauske i Nordland er norsk musikklivs nye kvinnelige komet, og sangerinnen bak singelen «Come On». Så kjapt har hun faktisk fått oppmerksomhet at enkelte radioverter altså ikke har fått med seg at hun er norsk.
Kanskje kan det også ha noe med den litt svevende, unorske videoen til låten «Come One» regissert av Alex Herron å gjøre at flere av dem radbrekker navnet hennes med ekte amerikansk slang.
- Navnet er fra Kjerringøy, smiler den 21 år gamle debutanten selv.
Mental lang vei
Til mandag er albumet «Closing The Distance» å finne i butikkene. Og Christel sier det har vært litt overgang å minske avstanden mellom å være «hun som synger og spiller» i Fauske via musikklinje på folkehøgskole og til Oslo der hun har bodd i to år før hun nå kommer med plate.
- Første året var et prøveår for å se om jeg kunne satse på musikk, forteller hun. Mens andre år ble det fart i sakene. Christel ble av sin manager satt i kontakt med Maria Menas produsent, Arvid Solvang.
Budkrig
Plateselskapene fikk ferten av jenta med den litt hese altstemmen, og det hele utviklet seg til en liten budkrig om Alsos.
- Det var et luksusproblem der jeg måtte stole på magefølelsen, men jeg fornøyd med avgjørelsen, sier Christel som havnet hos Maria Menas selskap, SonyBMG.
Christel begynte å skrive låter tidlig, og sier hun kan takke sin musikalske familie for ballasten. Hun både spiller selv og skriver selv. Men sier likevel at det var en fantastisk opplevelse å gå i studio.
- Jeg lærte så mye at da vi ble ferdig med albumet ville jeg gjerne gå tilbake og gjøre alt en gang til, sier hun.
SJEKK UT CHRISTEL PÅ MYSPACE (ekstern)
Musikalsk belastet
Søskenbarnet er cellist og medlem av Bodø Sinfonietta. Det var hun som introduserte unge Christel til Joni Mitchell og Nina Simone, mens de andre hørte på Spice Girls. Debutplata hennes er også preget av låter i samme sjangeren.
- Mange menn faktisk har spurt meg om jeg er redd for å bli oppfattet som «en jente med gitar» og melankolske låter. Men jeg kan ikke se noe galt i det. Det er jo det jeg er.