Den inderligste

Radka Toneff
Butterfly
Curling Legs/Musikkoperatørene

I løpte av sitt korte liv og enda kortere karriere ga Radka – hun er en av de vi har lov å være på fornavn med – ut tre studioinnspillinger. Den ene, «Fairytales», er kongerikets mest solgte jazzplate gjennom alle tider med sine rundt 100.000. Eter hennes død har det kommet én liveinnspilling og én samleplate og med «Butterfly» er det høyst sannsynlig slutt på musikk unnfanga av Radka.

Gjennom hele sitt musikalske og personlige liv var Radka i besittelse av en inderlighet og kompromissløshet i alt hun foretok seg som har vært en stor inspirasjon for alle som har kommet etter henne. Hun var ikke spesielt opptatt av sjangre – hennes bulgarske opphav, hennes fascinasjon for singer/songwritere som Paul Simon og Phoebe Snow, hennes dragning mot moderne lyrikere som Nikki Giovanni og Fran Landesmann samtidig som hun hadde både solide rhythm and blues- og jazzgener, førte til at Radka løt som bare hun kunne. Ingen verken før eller seinere har vært i nærheten av Radkas uttrykk, men mange har heldigvis latt seg inspirere av inderligheten og ærligheten.

På «Butterfly» har Radkas følgesvenn på alle vis gjennom store deler av hennes voksne liv, Arild Andersen, og medprodusent Knut Værnes, funnet fram til 12 spor som aldri har vært utgitt tidligere – mange av låtene har heller aldri kommet ut i andre versjoner med Radka.

Opptakene er fra 1977 til 1982 – noen måneder før Radka forlot tida. Noe er gjort live på Kongsberg-festivalen, noe er gjort i NRK og noe er henta fra Danmarks Radio. Dessuten er det også med to videospor – «Lost in the Stars» med Norrköping Symfoniorkester, sendt på svensk TV nyttårsaften 1979 og «Ballad of the Sad Young Men» fra 1976.

Med stjernelag bestående av Andersen, Jon Balke, Jon Christensen, Steve Dobrogosz, Jon Eberson, Lars Jansson, Alex Riel og Espen Rud, befinner Radka seg i de trygge, men samtidig utfordrende omgivelsene hun stortrivdes i og som hun «forlangte».

Stort sett er dette Radka Toneff på sitt aller beste og blant annet er hennes versjon av «He Ain’t Heavy, He’s My Brother» av typen man aldri glemmer. I mine ører er alt Radka skapte av tidløs karakter og «Butterfly» føyer seg elegant inn i den rekka. Stemma til Radka vil leve for alltid.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!