Den geniale

Keith Jarrett
Concerts – Bregenz – München/No End
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Jeg tilhører generasjonen som er vokst opp med «The Köln Concert», Keith Jarretts legendariske dobbelt-LP fra 1975. Den blei spilt minst hver søndag formiddag i mange år og blei slitt ut to ganger. «Bremen/Lausanne» og «Sun Bear Concerts», innspilt i Japan, er mer eller mindre samtidige solo-innspillinger fra mesteren – innspillinger som førte til at den nå 68 år gamle Jarrett inntok den ubestridte trona når det gjelder solopianister. Det at han i den samme perioden samarbeida tett med vår egne storheter Jon Christensen, Jan Garbarek og svenske Palle Danielsson, skada heller ikke – albumene «Belonging» og «My Song» har også fått legendestatus.

Nå har Jarrett og ECM-sjef Manfred Eicher tatt et lite dykk ned i arkivene og funnet fram til to konserter fra månedsskiftet mai/juni 1981 i henholdsvis Bregenz i Østerrike og i ECM-hovedstaden München. Bregenz-konserten har vært utgitt på cd tidligere, mens bare et utdrag av det som skjedde i München finnes på en antologi.

Nok en gang forteller Jarrett oss at han er utstyrt med et musikalsk sinn som ikke kan sammenliknes med noen annens. Igjen spontankomponerer han de mest fantastiske melodier uten stopp i flere timer – ingenting av det han gjorde i Bregenz kan man finne igjen på München-konserten bortsett fra et komponert ekstranummer, «Heartland». Igjen er det en unik miks av afro-amerikansk musikk, europeiske tradisjoner, blues, stride, gospel, bop, barokk og gudene vet hva som blir servert på et vis som mange har prøvd å etterlikne etter hvert, men som ingen noensinne kommer til å komme i nærheten av. Jarrett gjør det med en innlevelse og et teknisk, emosjonelt og dynamisk mesterskap som har fulgt han helt siden verden blei oppmerksom på han mot slutten av 60-tallet. Jarrett har sjøl skrevet liner notes her, en sjelden foreteelse, og de er med på å gi oss ytterligere innsikt. Makeløst, fantastisk og uendelig sterkt.

I samme rennet har Jarrett og ECM funnet fram en tape fra Jarretts nattbordskuffe som har blitt til dobbelt-cden «No End». Opptakene gjort i studioet hjemme hos mesteren i 1986 er det mest kuriøse som noen gang har kommet fra den kanten. Her spiller Jarrett elektriske gitarer, elbass, trommer, tablas, perkusjon, stemme, recorder og piano!!! Han overdubber seg sjøl en rekke ganger og han er sin egen tekniker. Igjen er musikken totalt improvisert, men det melodiske geniet kommer nok en gang med en rekke nydelige melodilinjer må vite. Alt er langt i fra like bra av de 93 minuttene, men alt er personlig og det er veldig morsomt og spennende å høre hva Jarrett har holdt på med på «fritida». Også her forteller Jarrett hva og hvordan han har kommet fram til denne musikken.

Keith Jarrett har vært og er kontroversiell på mange slags vis. Det må han bare fortsette å være så lenge musikken er så genial som på disse solokonsertene.