Den falne Madonna

(VALLE HOVIN/SIDE2): Har Madonna utspilt sin rolle? Les videre for Side2s rungende tja-anmeldelse...

Madonna
Konsert
Valle Hovin
Publikum: 40.000

I det DJ Paul Oakenfold rundet av sitt heller uengasjerende supportsett med en dansende afrikaner som eneste visuelle beholdning, var utålmodigheten til å ta og føle på i Oslos konsertstorstue Valle Hovin.

Og slik seg hør og bør lot superstjernen Madonna oss vente lenge på hennes aller første opptreden på norsk jord noensinne. Men etter det som føltes som en liten evighet entret Madge scenen og tok publikum i nakkeskinnet fra første stund. At den 50 år gamle sirkushesten fortsatt vet å fyre opp stemningen når hun kjenner eimen av sagmugg er det liten tvil om.

Likevel må man etter kveldens opptreden kunne stille spørsmålet: Er Madonna fortsatt dronningen av pop, eller er hun mest et kjendisikon nå til dags?

Tja. Hun spiller flere av sine udiskutabelt fengende og kulturhistorisk viktige hits tidlig i konserten. «Human Nature»», «Vogue» og «Get Into The Groove» (hvor Madge tar i bruk både hoppetau og strippestang) er alle flotte poplåter. Men uansett hvor mye Madonna vrikker på rumpa i lettkledde antrekk greier eller gjenskaper Britney-kysset med en kvinnelig danser, greier hun ikke engasjere eller provosere slik hun gjorde i sine velmaktsdager.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

For Madonna live anno 2009 er ikke «bare» en Madonna-konsert. Det er popkulturelt sammensurium av episke proposjoner. De visuelle effektene og fantastiske danserne gir showet et energisk og moderne preg, men enkelte andre grep, som for eksempel en fullstendig malplassert gitarhyllest til Sex Pistols' «Anarchy In The UK» i forkant av og under «Dress You Up», funker heller dårlig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Da var heller hyllesten til nylig avdøde Michael Jackson mer vellykket. Kveldens største jubelbrøl får i hvert fall MJ-imitatoren som moonwalker og snurrer til åpningstaktene av «Billie Jean» der oppe på scenen. Ned fra de enorme videoskjermene stirrer en ung og uskyldig Michael fra Jackson 5-perioden på oss, i det Madonna lar sin beundring for det hun kaller «en av de største artistene noensinne», skinne gjennom.

Også hennes noe, ehm, spesielle sigøynerversjon av slageren «La Isla Bonita» er en skikkelig skivebom, og på dette tidspunktet i konserten begynner undertegnede faktisk å kjede seg. Riktignok redder en finfin hitrekke mot slutten av kvelden noe av æren for Madonna, men skaden var dessverre allerede gjort.

Et feststemt publikum virket på sin side godt fornøyde med underholdningen de fikk servert på en tirsdagskveld i Oslo. Likevel mistenker jeg de fleste oppmøtte for å ikke ha hørt nøye nok etter. Madonna er kanskje fortsatt popmusikkens største kvinnelige ikon. Som artist har hun dessverre nådd middagshøyden og vel så det.