Den amerikanske italiener
Roberta Gambarini visste fra hun var ei lita jente at hun skulle bli jazzvokalist. Hun har blitt det noe så voldsomt og de som så og hørte henne med Hank Jones i Molde i sommer vet hva jeg snakker om. Nå kan alle andre få hygge seg med hennes enorme talent også.
Roberta Gambarini
Easy to Love
In+Out Records/MusikkLosen
Roberta Gambarini er født og oppvokst i Torino i Italia i et hjem der jazzmusikk var en viktig del av hverdagen. Begge foreldrene var jazzfrelste og de møtte hverandre på jazzkonsert. Da lille Roberta skulle døpes blei hun oppkalt etter favorittmusikalen til foreldrene, Roberta, der blant annet Smoke Gets In Your Eyes er henta fra. Om den blir sunget her på Robertas debut? Det skulle nesten bare mangle!
Gambarini har jobba på jazzklubb siden hun var 17 år. Etter at hun vokste ut av Torino, gikk turen til Milano for større utfordringer. I 1998 satte hun kursen for USA for studier ved New England Conservatory i Boston og to uker etter at hun ankom det forjettede land, blei hun en av vinnerne i den prestisjetunge Thelonious Monk International Jazz Competition.
Siden har den rundt 35 år gamle Gambarini jobba med en rekke av sine forbilder og læremestere. Hør bare: Benny Carter, Billy Higgins, Clark Terry, Jimmy Heath, Herbie Hancock, Michael Brecker, Toots Thielemans, Roy Hargrove og mange, mange fler. Jazzens adelsmann Hank Jones var hun altså sammen med i Molde i sommer og på denne debuten er James Moody spesiell gjest. Siden 2004 har Gambarini også jobba sammen med Dizzy Gillespie All-Stars Big Band.
Grunnen til at alle vil jobbe sammen med Gambarini er at hun faktisk er den som kommer aller nærmest å følge opp den stolte amerikanske vokaltradisjonen etter giganter som Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan, Carmen McRae og andre.
Gambarini har et genuint tak på The American Songbook-tradisjonen og innehar en stemmeprakt som ikke er så langt unna Sarah Vaughans. Dessuten finnes det ikke det minste spor av hennes italienske opphav i hennes engelsk-uttale.
Her møter vi henne sammen med pianisten Tamir Hendelman – Gerald Clayton på ett spor – og enten Chuck Berghofer eller Geralds far John Clayton på bass og enten Willie Jones III eller Joe La Barbera på trommer. Det betyr at vi befinner oss på den amerikanske vestkysten i forbindelse med denne innspillinga og på to av spora dukker altså superveteranen James Moody opp på både tenorsaksofon og vokal.
Vi blir servert nesten 80 minutter med en rekke kjente låter fra standardskatten og det er bebop som er tonespråket her. Gambarini forteller oss at hun fikser alle slags tempi og hun scatter som en Ella Fitzgerald på en god dag. Vi har ingen problemer med å skjønne at salige Benny Carter og Hank Jones, som begge opplevde alle de store vokalistene på nært hold, på alle vis løfter Roberta Gambarini til himmels – så god er hun nemlig.