Den aller største

Ella Fitzgerald
The Voice of Jazz
Verve/Universal

Ella Jane Fitzgerald (1917-96) var intet mindre enn en naturbegavelse. Uansett hva slags musikk og låter hun blei presentert for, så tok hun dem på sparket og laga noe unikt ut av dem. Etter en røff oppvekst på gata i Harlem, New York, gikk veien via stedet mange har opplevd som startstreken for sine karrierer: Apollo Theater i Harlem og talentkonkurransen som har fått en ikonisk status. Ella, hun er blant de få en hel verden er på fornavn med, skulle egentlig delta som danser, men hun syntes konkurransen var så tøff at det det ble sang i stedet. Det skal vi være svært så glade for.

Fra 1935, som 18-åring i Chick Webbs orkester, til 1991, da Ella gjorde sin siste konsert, var Ella Fitzgerald ikke bare jazzens, men i lange perioder også populærmusikkens aller største og mest populære vokalist. Hun var usedvanlig produktiv både i swingperioden og etter at bebop blei det nye hippe et stykke ut på 40-tallet – alt tok denne naturbegavelsen med den største letthet.

Det store personlige gjennombruddet kom etter at impresarioen og manageren Norman Granz etablerte samarbeidet med Ella på slutten av 40-tallet. Sjøl om populariteten var stor allerede så mente Granz at plateselskapet Ella hadde kontrakt med, Decca, ikke så hennes potensiale fullt ut og han brukte “alle” midler for å få henne over til seg også som plateartist. Det lykkes han med i 1956 og da satte han raskt i gang med sin store idé – The Songbook Series. I løpet av noen få år spilte Ella inn album med materiale skrevet av blant andre brødrene Gershwin, Cole Porter, Irving Berlin, Harold Arlen og Duke Ellington. Forskjellige arrangører og orkestre blei benytta – den største favoritten var nok Nelson Riddle – men uansett har hennes tolkninger uten unntak blitt genierklærte og med stadig nye gjenhør kan vi enkelt og greit fastslå at de er tidløse.

Hva anledninga er for at Verve/Universal nå utgir denne nydelige boksen med ti cder med godt og vel 70 minutter på hver fra hele hennes karriere vet jeg ikke, men jeg bryr meg egentlig ikke heller: Det viktige er at vi og stadig nye generasjoner får anledning til å hygge oss med begavelsen og geniet Ella Fitzgerald.

Her får vi alt fra hennes legendariske bidrag til Jazz at the Philharmonic fra 1949 til 1954, via konsertopptak fra 1958 til 1966, diverse samarbeid med andre storheter fra 1963 til 1989 og alle høydepunktene fra hennes studioliv. Dette er ikke noen komplett samling – bare det aller beste av det beste. I tillegg inneholder boksen ei flott og rikt illustrert bok med en god gjennomgang av både Ellas karriere, innspillinger og liv, men heller ikke her er hennes mislykkede forhold til den norske lykkejegeren Thor Einar Larsen i 1957 nevnt.

Ella Fitzgerald var den største vokalisten gjennom nesten 50 år. Hun kunne alt og det falt henne helt naturlig. Her står høydepunkta i kø, men skal man plukke en versjon av ei låt som forteller alt om hennes storhet så er det kanskje liveversjonen av “Mack the Knife” fra Berlin fra 1960 som tar kaka. Her glemmer hun teksten tidlig i låta, men lager spontant en helt ny tekst og det swinger som ville helvete. Genialt Ella. Genialt!