Deilig pompøst

Sirenia

Nine Destinies and a Downfall

Nuclear Blast/Indie dist.

Det er fort gjort å fremstå som smått nasjonalistisk når så mange norske gothmetallband leverer kvalitetsutgivelser på rekke og rad allerede før vi har nådd mars. Først Trail of Tears og Tristania, og nå altså Sirenia. Og, nei, det er ikke tilfeldig at de to sistnevntes navn ligner. Sirenia er nemlig bandet til Morten Veland, som også var en av hjernene bak Tristania. Men i 2001 ble han regelrett kastet på dør grunnet uenigheter rundt bandets videre fremtid.

Sirenia har allerede gitt ut to oppegående plater i «At Sixes and Sevens» fra 2002 og «An Elixir For Existence» to år senere. Nå topper de karrieren med «Nine Destinies and a Downfall», mye grunnet en stålende ny kvinnelig vokalist. Hun heter Monika Pedersen, er dansk, og står for stort sett alt det vokale arbeidet på platen. I motsetning til på tidligere utgivelser holder Veland seg denne gang bak gitaren. Enkelte fans har kanskje litt trøbbel med å akseptere akkurat dette, men det er ingen grunn til å deppe.

Med nytt plateselskap i ryggen og omfattende markedsføring skal bandet nå erobre resten av verden. Og de er allerede godt i gang. Singelen «My Mind’s Eye» får for tiden massiv radiorotasjon blant annet i Hellas. Det er mange grunner til at «Nine Destinies and a Downfall» bør bli Sirenias definitive gjennombrudd. For det første er denne låtsamlingen særdeles gjennomarbeidet, fra start til slutt. Musikerne holder meget høyt nivå, melodiene er glimrende, og produksjonen helproff.

Albumet anbefales først og fremst for tilhengere av klassisk gothmetall. Dette er nemlig superpompøse greier.