Deilig gråværspop

Doves

Kingdom Of Rust

EMI

I 1996 brant øvingslokalet til Manchester-trioen som da het Sub Sub ned. Brødrene Jez og Andy Williams og Jimi Goodwin la like gjerne ned den house-orienterte trioen og startet på nytt med gitarer som Doves.

Takk gud for det! Med «Kingdom Of Rust» leverer bandet sitt fjerde album siden den strålende debuten «Lost Souls» i 2000. Og det er med glede vi kan melde at guttas skyhøye standarder opprettholdes til de grader her.

Åpneren «Jetstream» er atmosfærisk og mektig på en måte som Coldplay og U2 (selv med Brian Eno som produsent) i disse dager bare kan drømme om. Doves’ medfødte Manchester-melankoli, som forsåvidt gjennomsyrer hele skiva, legger seg som et auralt teppe rundt denne lytteren og varmer langt inn i sjela.

Tittelkuttets pumpende Johnny Cash-takt og grandiose strykere avløses av et refreng til å dø for, mens gutta viser at de også kan rocke på skitne «The Outsiders». Jimi Goodwin er en strålende vokalist, noe den beint frem nydelige balladen «10.03» er et flott prov på.

«Compulsion» hinter om guttas elektroniske og gir andre halvdel av skiva et element av variasjon, uten at grunnsoundet forlates fullstendig. Og når den håpefulle, sol gjennom regnet-aktige «Lifelines» avslutter denne strålende plata, er det bare å bøye seg i støvet.

Jeg viser til ingressen og sier det igjen. Tenk om alle gitarband var som Doves!