Deilig deppemusikk

My Dying Bride

A Line of Deathless Kings

Peaceville/Tuba

Det er alltid spennende når veteranene i My Dying Bride gir ut ny plate. Det har vært mye frem og tilbake med lydbildet på de fem siste studioalbumene. Først forsvant den karakteristiske fiolinen, så havnet den merkverdige «34.788 % Complete» i butikkhyllene. Britene valgte imidlertid til å finne tilbake til sitt gamle jeg med oppfølgeren «The Light at the End of the World», og har fulgt noenlunde samme sti siden.

Onde tunger skulle på forhånd ha det til at «A Line of Deathless Kings» ville bli et steg tilbake til det eksperimentelle. Det er en påstand med store modifikasjoner. Det eneste som kan kalles eksperimentelt med denne utgivelsen, er det siste halve minuttet, hvor dødsmetallen råder. Det finnes også et og annet rolig parti som kanskje er litt utenom det vanlige, men det er likevel aldri et øyeblikks tvil om hvilket band vi hører på.

Det er en ekstra mørk gjeng vi møter denne gang. Gitarene er tyngre og melodiene ikke fullt så fremtredende som på «Songs of Darkness, Words of Light» eller «Like Gods of the Sun».

Albumet er derfor en komplisert nøtt å knekke. Men kjernen smaker desto bedre når bandets vidunderlige gitarharmonier slår imot deg som en vegg av tristesse og skumle stemninger.