Deilig å være Chatham i Norge

(SIDE2:) De fire kara i The Chatham Line setter seg pent og lydig sammen med Jonas Fjeld på en side av bordet på det tradisjonsrike spiseriet Lorry i Oslo til ære for fotografen. De ankom kvelden før til skrekkblandet fryd.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Fryd fordi deres og Fjelds nye plate, «Brother of Song», har fått panegyriske anmeldelser fra norske kritikere, skrekk fordi bagasjen deres, derav en god del musikkustyr, er blitt borte på veien.

- Vi vet at de har funnet noe, men ikke helt hva. Jeg vet ikke hva vi håper at de har funnet, vår personlige bagasje eller mikrofonene, sier Chandler Holt, dog med et smil.

Les hvorfor de fikk terningkast seks av oss:
Norges beste amerikaner

Å kjøre tunnell
Det er femte eller sjette gang Jonas Fjelds amerikanske bluegrasskamerater har tatt turen til Norge. Her venter bandets lengste turné inntil nå, beretter Holt. Karene fra North Carolina har sett mer av vårt land enn de fleste nordmenn har gjort.

- Vi har ikke tunneler hjemme, flirer de.

At Chatham County Line ble Jonas Fjelds nye musikalske partnere var egentlig en tilnærmet tilfeldighet.

Brakte drømmen til Fjeld
- Det brakte med seg en drøm. Jeg har likt musikken siden jeg lyttet til 78-platene til faren min. Jeg har alltid elsket country, men skammet meg veldig på 1960-tallet for at jeg likte det, men så begynte jeg å snike det litt inn, smiler Fjeld.

Fjeld og Chathams første album «Amerikabrev» solgte over 30.000 her hjemme, men besto av litt Chatham og litt Fjeld. «Brother of Song» er første album de har samarbeidet om å skrive og spille inn. Det var en ny opplevelse for begge parter.

- Jeg hadde aldri skrevet tekst til en annens melodi før. Dette er liksom en karriere som kommer sammen, sier Dave Wilson, som er Chatham County Lines frontfigur, til Side2.

- Vi er fem rustne herrer! Legger han til med et flir og en klar henvisning til Jonas Fjelds samarbeid med Ole Paus. Paus har også bidratt med et av albumets to norsklydende låter, og norske ord faller lett her og der fra de amerikanske herrene.

Selve platen er spilt inn i et ikke-studio - rett og slett en gammel nedlagt handelsstasjon i et lite tettsted i Virginia som nå fungerer som hytte. Et sted med karakter i hvert knirkende gulvbord.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skikkelig guttetur
- Det var en skikkelig guttetur: jeg og Chandler sov i køyeseng. Men det var unektelig litt spesielt å legge vokalarbeidet på i det som en gang hadde vært postkontoret, sier Dave Wilson, mens Jonas Fjeld nikker bekreftende.

- Det var et rom med god lyd istedenfor et studio. Jeg synes studioer ofte blir litt for kalde, sier Jonas. Begge partner mener samarbeidet har vært fruktbart for deres adskilte karrierer.

Dave WIlson mener Jonas' profesjonalitet har fått Chatham til å leke mer i studio, mens Fjeld gleder seg over å droppe det elektriske for det akustiske uttrykket og det å samle seg rundt én mikrofon som tradisjonen til Chatham County Lines musikkform er.

Festival i USA?
Foreløpig er det kun i Norge suksessen til Jonas Fjeld og hans amerikanske brødre har tatt av. Kanskje, kanskje blir det etter hvert også spillinger i USA. En liten «prøvekonsert» i bandets hjemby Raleigh viste at en god del av materialet på norsk gikk rett hjem hos amerikanerne.

- Kolleger blir litt sjalu når de hører hva vi har fått til her, mener Chandler. Men innrømmer også at familien synes noe helt annet enn musikken er mest eksotisk.

- Sist gang Jonas kom over, var søsteren min mest opptatt av at han måtte ta med seg Aas øl, alle amerikanere synes det er veldig morsomt, ler han.