De voksne er kjedelige

Nathalie Nordnes
Join Me In The Park
EMI Music

For ganske nøyaktig to år siden slapp den da 18 år gamle bergensjenta Nathalie Nordnes debutalbumet sitt «Hush Hush». En vakker, melodisk popjazz-plate som på langt nær stod i stil til den unge alderen.

Beach Boys, Rickie Lee Jones, Norah Jones, Radka Toneff, Anja Garbarek. Alle ble nevnt i forbindelse med «Hush Hush». På «Join Me In The Park» viderefører og rendyrker Nathalie Nordnes stilen sin med hell.

Ingen kan si at Nordnes ikke har talent, sans for gode melodier og stemninger, evne til å fullføre dem – eller er gammel for alderen. For Nordnes virker nærmere 40 i sin musikalske mentale alder, med den spontaniteten det medfører.

«Join Me In The Park» er litt som Philadelphia-ost. Den er fin og grei og god og alt det der. Men den er ganske pregløs også. Er det plass til Nathalie Nordnes blant dagens popjazz-artister? Helt klart. Er hun toneangivende i sin sjanger? Neppe.

Tittelsporet, «Cars and Boys», «Recall 53» og spesielt den surrealistiske «Open Your Eyes» - en låt Jeff Buckley hadde elsket - er klare høydepunkter på albumet, og alene grunn god nok til å vurdere platekjøp. Om resten av albumet følger opp er som vanlig smak og behag. Jeg synes ikke det.