De 10 dårligste Dylan-albumene

Han er genial, og har gitt ut mange klassikere. Her er de 10 albumene Bob Dylan muligens burde latt være å gi ut.

Publisert

(SIDE2): Fredag kommer filmen «I'm not there» hvor Bob Dylan portretteres av forskjellige skuespillere. Cate Blanchett fikk nylig en Golden Globe for sin innsats, og mange spår at hun kan komme til å dra hjem en Oscar.

Les anmeldelse:Dylan - mot alle odds

Det er ikke det eneste som skjer på Dylan-fronten i nærmeste framtid. 10. mars slipper han livealbumet «Re-transmission» med opptak fra diverse TV-opptredener opp gjennom årene. Men ikke alle plater den legendariske kramperøsten har gitt ut har vært av den vellykkede sorten. Her er en oversikt over hvilke han kunne spart seg for.

DISKUTER LISTA NEDERST I ARTIKKELEN

1. Dylan & the Dead Live (1989)
Dette er ikke bare det dårligste albumet til Bob Dylan. Det er også det dårligste albumet til Grateful Dead. Sannsynligvis gjør Dylan her de kjedeligste versjonene han har gjort av sine sanger noen gang.

2. Down in the Groove (1988)
Et album med coverversjoner, forskjellige backingband og relativt vanskelig å virkelig elske. Ikke så ille som platen året etter, men noen klassiker er så absolutt ikke dette.

3. Dylan (1973)
Den eneste grunnen til at ikke dette albumet får annenplassen er hans versjon av Can’t help falling in love, som er sjarmerende på sitt vis. Kun en Dylan-sang på albumet: Sarah Jane, og den er ikke spesielt bra.

4. Self Portrait (1970)
Hvis dette er selvportrettet til Dylan (noe coveret faktisk er) så er han ikke snill mot seg selv. Dette er irriterende, forvirrende og merkelig – og ikke på en god måte.

5. Knocked out Loaded (1986)
Det er en virkelig fin sang på denne platen: Brownsville Girl. Resten er ikke akkurat utrolig bra, heller det motsatte. Fordelen er at Brownsville Girl er på hele 11 minutter.

6. MTV Unplugged (1995)
Dette er nok en svak liveplate fra Dylan, men det svakeste er opptakene. Her hører du publikum aller best. Spesielt han ene fyren som roper HELE tiden.

7. Under the Red Sky (1990)
Når den beste sangen heter Wiggle Wiggle vet du at Dylan sliter. Det virker som om dette er sanger som Dylan bare spilte inn uten å mene altfor mye med det.

8. Hard Rain (live) (1976)
Konserter med Dylan kan være briljante eller rett og slett kjedelige. Disse liveinnspillingene er helt ok, men ikke noe særlig mer.

9. Saved (1980)
Det har vært gode plater som har kommet ut fra at en artist har funnet Gud. Saved er det ikke. Dette er mer som en preken enn et album, og som de fleste prekener – det er litt kjedelig i lengden.

10. Shot of Love (1981)
Det er fortsatt preken for Dylan året etter Saved, men det er ikke så kjedelig som på Saved. Virkelig bra er det likevel ikke.

PS: Det har lenge vært en teori om at to svake Dylan-album lager en klassiker. Etter Dylan & the Dead og Down in the Groove kom den glitrende Oh Mercy. Etter Saved og Shot of love kom Infidels, så det kan kanskje være noe i det.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 17/01 2008.

Les også