Dårlig idé, dårlig utført

Chris Cornell
Scream
Mosley Music/Interscope Records

44 år gamle Chris Cornell har helt siden 80-tallet vært en ruvende figur i amerikansk rock. Soundgarden var et av de aller beste og viktigste bandene fra grungeperioden, og etter en småpen solodebut gjorde han også stor suksess som vokalist i Audioslave.

Nå er det derimot solokarrieren som gjelder igjen. Helt siden James Bond-låta «You Know My Name» gjorde at Cornell kunne løsrive seg fra Audioslave, har han holdt det gående på egen hånd. «Scream» er startskuddet for en ny musikalsk retning for Cornell, med R&B-helten Timbaland bak spakene.

Noen syke sjeler vi kanskje synes dette samarbeidet låter spennende, men dessverre blir undertegnedes skepsis rettferdiggjort allerede på første spor. «Part Of Me» er utvannet og overprodusert latinopop (!), noe man må kunne kalle en sjokkerende vending fra den tidligere så barske Cornell. Dessverre er ikke dette i nærheten av å være skivas verste låt.

Den æren tilfaller enten «Sweet Revenge», en låt som overhodet ikke funker som hverken tøff rocker eller club-banger, eller den grusomme Linkin Park møter Justin Timberlake-balladen «Never Far Away».

Og sånn går no dagan. «Scream» er et overprodusert, ufokusert og særdeles unødvendig forfengelighetsprosjekt, skvist ut av en rik rockestjerne med alt for mye fritid og (dessverre) alt for lite på hjertet.

«You need a backbone to roll with the world», synger Cornell på «Get Up».

Javel, denne skiva viser kanskje at Cornell har ryggrad nok til å pløye ny musikalsk mark. Men det betyr likevel ikke at hans artistiske midtlivskrise er noe å juble for.

Takke meg til finanskrisa...

Denne saken ble første gang publisert 10/03 2009.