Da Mozart jobbet på McDonalds

(SIDE2): I vår serie «Ukas klassiker» vil vi hver uke gi deg en grundig presentasjon av utvalgte historisk viktige skiver.

Kun det beste av det beste får innpass, og vi garanterer deg en stor lytteropplevelse dersom du følger våre tips i denne spalten.

Daniel Johnston
Yip/Jump Music
Homestead
1983

Når man snakker om musikalske kultfigurer er det få som kan skilte med samme kjendisfanklubb som det plagede popgeniet Daniel Johnston.

Etter å ha vært en godt bevart hemmelighet i den amerikanske indieverdenen siden tidlig på 1980-tallet, stilte plutselig datidens største rockestjerne Kurt Cobain opp på coveret av Rolling Stone med en t-skjorte med Johnston-motiv i 1991.

Legendestatus
Og selv om den bipolære Johnston på dette tidspunkt var innlagt på mentalsykehus, tok det ikke lange tiden før platebransjens grådige fingre strakk seg etter Daniel og hans musikk. Atlantic Records vant til slutt budrunden, og tre år senere ga Johnston ut det flotte albumet «Fun» i 1994.

I senere tid har legender som Tom Waits, Beck og Wilco alle gjort sine versjoner av Johnstons låter, og hans notoritet ble ikke akkurat mindre av den bunnløst ærlig og rørende dokumentarfilmen «The Devil And Daniel Johnston» fra 2006.

Uskyldig genialitet
Men om man vil finne den virkelige Johnston, må man reise tilbake til 80-tallet og hans evig sjarmerende og vindskeive lo-fi pop-periode. Daniel var på dette tidspunktet tidlig i 20-årene, jobbet på McDonalds og tilsynelatende uaffektert av alt som heter bransje, produksjon og kommersielle baktanker spilte han inn tonnevis av sanger i garasjen sin.

Hans kreativitet var på denne tiden enorm, og det finnes flere strålende plater fra samme æra. Likevel er «Yip/Jump Music» kanskje det aller, aller beste dokumentet av Johnstons musikalske skaperkraft. Stort sett akkompagnerer han seg selv og sin lyse stemme med et småsurt orgel, og for et utrent øre kan nok det hele låte som galskap (ikke spesielt godt) satt i system.

Men så var det låtene, da...

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Det enkle er det beste
Johnstons komposisjoner er på overflaten på barneskole-nivå, med enkle akkordrekker og naive tekster. Ta for eksempel hans hyllest til sine aller største helter The Beatles, som han enkelt og greit har kalt «The Beatles».

«When I was born in 61/They already had a hit/They worked so hard/And they made it too», synger han over en melodi som ville gjort både The Beatles selv eller Beach Boys-sjefen Brian Wilson stolt.

Johnston tenker mye på The Beatles, men han har også plass til sin favoritt-karakter, nemlig «Casper The Friendly Ghost». Låta med samme navn er en av Daniels aller mest fengende sanger, og da undertegnede fikk sett ham spille live i Oslo, var dette helt klart en av høydepunktene.

Lytt: Hør Daniel Johnston på Myspace

Lo-fi symfonier
Likevel er det, som alltid, kjærlighet som opptar vår helt i størst grad. Selv om Johnston har skrevet utallige triste sanger om avvisning og tapt lykke, er den fantastisk fengende «Speeding Motorcycle» en av hans mer håpefulle kjærlighetslåter.

«Speeding motorcycle of my heart/Pretty girls have taken you for a ride/Hurt you deep inside but you never slowed down», er Daniels beskjed til sitt eget håpløst amorøse hjerte.

Lo-fi symfonien «Don't Let The Sun Go Down On Your Grievances» er en hjerteskjærende vakker sang, hvor mannens villedende enkle poesi nok en gang viser imponerende dybde.

«You'll feel better if you can shake off all that hate», synger Johnston så den allerede lyse stemmen sprekker på akkurat riktig måte.

Innlevelse
Ja, Daniel Johnston er en teknisk underlegen musiker. Og nei, han synger kanskje ikke som Caruso. Men i løpet av de 20 sangene på «Yip/Jump Music» lever og ånder han for sine unike og melodiske låter på en måte som er få artister forunt.

Når det kommer til originalitet, innlevelse og pur musikalitet er det uhyre vanskelig å tenke seg noen som kan konkurrere med Daniel Johnston anno 1983.

Video: Daniel Johnston - «Speeding Motorcycle»