Coral-vor

The Coral
The Invisible Invasion
Deltasonic/SonyBMG

I 2002 kom The Corals selvtitulerte debut, og det var ikke en hvilken som helst debut.

En heller ustyrlig lekenhet og energi preger plata, og med en snittalder på 20 i bandet og en fantastisk musikalitet, fikk vi en både sprudlende og raspende popplate med elementer av prog, psykedelia, ska og mye annet rart, der selv ikke østblokk-polka og russiske kosakk-elementer unnslapp.

Så fulgte den litt mindre humørfylte og noe mer ujevne ”Magic And Medicine” og deretter en håpløs EP med noe overskuddsmateriale som det var bortimot umulig å høre på.

Nå er de unge britene her igjen, og låter enda mer alvorlig og voksent enn før. Vokalmessig nærmer James Skelly seg stadig mer Jim Morrison, og tidvis høres The Coral endog ut som våre egne Kings Of Convenience, og alle som husker Corals førsteplate vil tenke at det er et noe i overkant drøyt stykke å bevege seg på skarve tre år.

Likevel, alt har kanskje sine faser her i livet, og jeg skal ikke si at The Corals nyvunne voksenhet ikke kler dem. Men spesielt unike fremstår de ikke som lenger.

Det er med andre ord tid for å ta The Coral ut av bunken for unge og lovende band, og heller stue dem sammen med andre britiske band vi ligger. Og skal vi arkivere tematisk, plasserer vi The Coral anno 2005 lenger unna The Clash og Super Furry Animals, og mer i nærheten av Kaiser Chiefs og Echo & The Bunnymen.

Spill debuten på vorspielet, du. Så henter du heller frem denne når du skal være ettertenksom dagen etter.