Cali-bikkja er fortsatt kul

Snoop Dogg
Doggumentary
Doggystyle/EMI

Mens Dr. Dre har brukt over 10 år på sitt neste album, har hans «lillebror» Snoop Doggy Dogg gikk ut skiver jevnt og trutt, hele 11 stykker. Selv om det kvalitetsmessig naturligvis har vært opp og ned for den snart 40 år gamle California-hunden, har han imponerende evner til å holde seg relevant. Dette settet er intet unntak.

Planen var angivelig først å kalle platen «Doggystyle 2», og altså la det være en slags oppfølger til hans ikoniske 1993-debut. Det lyder ambisiøst (og litt teit), og etter hvert ble tittelen «Doggumentary». En del av sporene er dog nesten klassiske, med en ny vri. På «The Way Life Used To Be» tar Snoop det tilbake til gamle dager, hvor ringreven Battlecat disker opp med forbløffende tøff produksjon som kler D-O-G-G perfekt. Det samme gjør David Banner på «It’s D Only Thang». Gigantisk vestkyst-hip-hop! Å alliere seg med riktige mennesker er gull (Kanye West hjelper også til), og dette er en del av grunnen til at Snoop fortsatt gjelder.

Men: Long Beach-veteranen har dessuten en grad av «kulhet» få kan matche. Dette gjør at han kan komme seg unna med det meste. Selv countrylåten «Superman» med Willie Nelson kan man høre på (i alle fall i en stund), auto-tune-R&B-forsøket «Wet» er så cheesy at det underholder og det enkle røyke-anthem’et «The Weed Iz Mine» med norgesaktuelle Wiz Khalifa fungerer. Fordi det er Snoop.

Men det er ikke tvil om at den stort sett steine godgutten som vanlig forsøker å gjøre litt for mange fornøyd. 21 spor er håpløst langt, men den digitale versjonen er enkel å skreddersy etter sin egen smak. (I Norge slippes «Doggumentary» 15. april.)