Burde vært bedre
Rapveteranen Nas fikk albumtittelen sensurert, men lar innholdet snakke for seg selv. Terningkastet hadde rullet seks hvis det kun hadde vært tanken som teller.
NaS
NaS
Def Jam/Universal
Det er ikke noe synd på Nas. Debutalbumet Illmatic regnes av veldig mange som en av de beste rapskivene utgitt, og selv om kvaliteten på de syv neste er ujevn, holder den snart 35 år gamle veteranen seg fortsatt relevant. (Ekstremt få rappere fra 1994 får sjansen til å gi ut musikk på et stort musikkselskap i dag.)
Men han må passe seg. Kampen mot erkefienden Jay-Z ble tapt da Jay ansette ham, og albumet som her blir dømt skulle egentlig ut i fjor, men ble utsatt etter at ingen snakket om hans nye musikk, kun prosjektets gufne brannfakkel av en arbeidstittel; Nigger. (Nå heter albumet ingenting, eller kun NaS. Hans forrige utgivelse, Hip Hop Is Dead, fikk også mest omtale grunnet tittelen.)
Politisk
Navnet som ble for drøyt, samt omslagets nakne rygg med arr fra piskeslag, er innholdets røde tråd, noe som er forfriskende i en sjanger hvor delen med fest- og bandittprat dominerer rampelyset. En nydelig tanke fra en rapper med endel champagnesprutende gangsta-skjeletter i musikkskapet, selv om det dessverre ikke er nok å ta en ny retning og samtidig mene vel.
Lekkert
På sitt beste er NaS (uttales som mas) fortsatt en av de vasseste. Åpningssporet, den ekstremt enkle Queens Get The Money, i regi av Erykah Badus kommende baby-daddy Jay Electronica, er både utsøkt og heslig, og hans faste partner Salaam Remi og hip-hop-bestefedrene i The Last Poets hjelper Nasty NaS med den klassiske lekkerbisken You Cant Stop Us.
Selv mer moderne, tidsriktige låter som Make The World Go Round, hvor 50 Cent-nemesis The Game på nytt dukker opp, sammen med R&B-prins Chris Brown, fungerer som de skal, mens reflekterte og vonde N.I.G.G.E.R (The Slave & The Master) er nær makeløs.
Svette forsøk
Det blir svettere når NaS skal på radioen. Singelen Hero kan godtas etter veldig mye lytting, men det masete refrenget til - som oftest flotte - Keri Hilson kler ikke Queensbridge-veteranen. Dette er ikke en ny If I Ruled The World. (Kona Kelis lurer sikkert på hvorfor hun ikke fikk jobben, selv om det sikkert ikke hadde hjulpet.)
Tor Erik og Mikkel byr på Stargate-godsaken på America, men her kunne andre enn NaS levert et bedre sluttresultat. Han er for hip-hop til å gjøre pop, noe han egentlig vet, og myke Were Not Alone burde heller ikke ha kvalifisert til albumet.
Disser Fox News
Den harde motsetningen, Sly Fox, har en forrykende tekst hvor den australske multimilliardæren Rupert Murdoch og hans mange mediesjapper, blant annet TV-kanalen Fox News og nettstedet Myspace, får så hatten passer. Råtøft. Men det lyder dessverre ikke bra nok. Stic.mans gitarbaserte produksjon høres ut som en corny blanding av Dead Prez Hell Yeah og Eminems Lose Yourself.
Hvis Nair Jones skal utvide fanbasen, eller i det minste holde på sine trofaste tilhengere, må han tenke mer Illmatic enn Nastradamus. I 2006-2008 er hans musikk en uverdig blanding. Uverdig ettersom det er liten tvil om at dette er en mann med mye lurt i hue og stort mot i brystet, som fortjener å bli hørt på mer fengende måte.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!