Bullshit!

Plies
Da REAList
(Atlantic/Records)

På Myspace-siden til Plies står det at han er fra Florida, Pakistan. Men rapperen representerer sørlige USA, ikke Sør-Asia, nærmere bestemt Fort Myers. Byen er så gangsta at han og kompisene har gitt den et kallenavn som de føler svinger. Men til tross for dette er ikke Plies spesielt morsom.

Det er lov å kun snakke om gateaktiviteter, som hvordan man skal ta rotta på folk, skaffe penger eller kontinuerlig å argumentere for hvor genuin (farlig) man er. Ignorante, åndssløve tekster kan også bli til god, lettbeint underholdning. Men da må man pakke det inn på bedre måte enn på 32-åringens tredje album.

«Da REAList»s største problem blir musikken. Til tross for bidrag fra dyktige produsenter som Drumma Boy, J.R. Rotem, Sean Garrett og No I.D., ender låtene som oftest under midt på treet, med refreng som er glemt før de er ferdige. Plies er avhengig av gode beats for å høres brukbar ut, og han trenger flere spor som Mannie Freshs semivittige «Pants Hang Low».

Minimalistiske «All Black» skal være hard, men er kun slitsom, med non-stop unødvendige nødrim («try to slide on me and I'ma spray your ass / and in my back pocket I keep that black mask»). Slike er det mange av.

Det er vågalt av Plies å kun ha med tre gjester, spesielt ettersom den eneste kjente er Ashanti. Men hun er en som ikke drar opp, med en stemme som urettferdig nok høres ut som dårlig 90-tall. (Selv om hun «er fra» 00-tallet.) Deres collabo er vrien å ikke skippe.

Plies’ forrige plate er relativt lekker, rapperen har definitvt en slags «swagger» over seg, men den utgivelsen fremstår som et mesterverk sammenliknet med denne. Når man skal hive seg rundt å gi ut en oppfølger etter kun et halvt år, går det lett ut over kvalitetskontrollen. Kanskje «Da REAList» bare er låtene som ikke kvalifiserte til sommerens utgivelse. Buuh.