Brasil i Bergen

Vokalisten Wenche Gausdal forteller oss hun har ei varm, brasiliansk side – ukjent for de fleste.

Publisert

Wenche Gausdal
Alegria
Losen Records/MusikkLosen

Wenche Gausdal, opprinnelig fra Sarpsborg, men bosatt i Bergen i en årrekke har dukka opp med altfor ujevne mellomrom de siste tiåra. Hun har vært innom alt fra danse- og rockeband, via musikk for barn, men etter hvert har det blitt stadig mer jazz og nå altså brasiliansk musikk med tydelige jazzovertoner.

«Alegria» heter hennes «debutalbum» som tolker av sentrale deler av den flotte brasilianske toneskatten. Det er sjølsagt portugisisk og betyr glede og hele denne timen er gjennomsyret av akkurat det. Gausdal har heller ikke valgt noen enkel vei fram til dette foreløpige målet. Hun har reist en rekke ganger til Brasil og virkelig kommet under huden på både musikken, folket og kulturen. Dessuten har hun lært seg portugisisk på et vis som i alle fall for et utrent øre som mitt låter mer enn bra og ekte nok. Her er det med andre ord ikke tatt noen snarveier.

Opphavsmennene til musikken er giganter som Baden Powell, Antonio Carlos Jobim, Vinicius de Moraes, Ivan Lins, Milton Nascimento, Dori Caymmi og João Gilberto – vi snakker A-laget med andre ord. Sammen med tangentmaestro, produsent og ektemann Dag Arnesen, brasiliansk-norske Celio de Carvalho på berimbau og perkusjon, som sjølsagt har bidratt på et helt spesielt vis her med sin kunnskap og sine røtter, Frank Jakobsen på trommer og perkusjon, Ole Thomsen på gitarer og Sigurd Ulveseth på bass samt Geir Luedy på gitar og Eli Lutterloh på bakgrunnsvokal på noen spor, så har Gausdal skapt varme og flotte (vest-) norske tolkninger av denne tidløse musikken.

Noe forteller meg at å komme under huden på denne musikken og kulturen ikke er det enkleste for oss her oppe ved Nordpolen. Tom S. Lund og hans Trio de Janeiro har så absolutt greid det og nå følger Wenche Gausdal etter på vakkert og personlig vis. Høsten og vinteren kan bare komme – vi har allerede fått trøst og lys i enden av tunellen.