B.R.A. fra B.o.B

B.o.B
«Underground Luxury»
(Grand Hustle/Atlantic/Warner)

Bobby Ray Simmons har tatt artistnavnet sitt fra bangeren «B.O.B.» alias «Bombs Over Baghdad» fra sine favoritter OutKast, og (den comebackaktuelle?) superduoen er neppe misfornøyd med en løs kobling til sin 25 år gamle sørstatskollega. B.o.B har blitt kjent for å kombinere genuin hip-hop med pop, soul og noen ganger nesten rock med kritisk og ikke minst kommersiell suksess.

På hans tredje album er det dog førstnevnte som sitter best. Via «Paper Route» spytter han tøft over sin egen, overraskende bra produksjon, med en tekst som ifølge ham selv gjør at hans presseansvarlige blir stressa. «You don't know who you fuckin' with / ain't no democrat, and by far I'm no republican / this the type of talk that'll probably piss off my publicist.» Nuvel. På «Ready» holder B.o.B hip-hop-koken med produsent Detail og Atlantas brennheite refrengkonge Future, mens han selv har laget strippet ned, stilige «Back Me Up», hvor han bruser med sine egne rapfjær mens han klager på andres svake ferdigheter. «How the hell they gon' call us the rap game / when most of yall niggas can't rap / most of yall n*ggas so wack».

Han har også hell med «Wide Open», med hjelp fra Rihanna-låtskriver Ester Dean, men mye treffer midt på treet. Singelen «John Doe» er et lusent radioforsøk som flopper, med et refreng som irriterer og en tekst som ikke helt henger på greip. Ærgjerrigheten tar også overhånd på «Craneberry Moonwalk». Mot slutten løfter B.o.B heldigvis popdelen av albumet med «Nobody Told Me», som minner oss om hans allsidige talent. Samt minner oss om at denne platen burde vært enda bedre.