Boyz 2 Men
Det er fortsatt vanskelig å ta Backstreet Boys på alvor, selv om de nå er godt voksne.
Backstreet Boys
This Is Us
Sony Music
90-tallskongene Backstreet Boys har kanskje måttet greie seg uten den grevling-aktige Kevin Richardson siden 2006. Men som Take That før dem, har Nick Carter og kompani taklet både medlemstap og overgangen fra gutter til menn på en verdig måte, slik at de kan fortsette å kverne ut lettbent pop og søtladne ballader på samlebånd.
Selv om man dog ikke skal kimse av hitrekka til Backstreet Boys fra rundt årtusenskiftet, blir man automatisk litt skeptisk når «This Is Us» markedsføres som deres beste plate siden «Millennium» fra 1999. For gudene skal vite at man ikke finner like umiddelbart fengende og salgbart materiale, som for eksempel signaturlåta «I Want It That Way», på denne skiva.
Den synthpoppa åpningssporet «Straight Through My Heart» kunne vært gitt ut når som helst fra 1998 til i dag, og det er ikke ment som et kompliment. «Bye Bye Love» preges på sin side av et mer moderne og urbant lydbilde, og er sågar et friskt pust på en ellers ihjelpolert og generisk popskive.
Slitsomme «If I Knew Then» prøver seg på noe av det samme, men er så repetitiv at den får 3 minutter og 17 sekunder til å føles ut som en pompøs og langtekkelig boyband-opera. Og slik går no dagan!
Ja, dette er hakket mer voksent og sofistikert enn Backstreet Boys anno 1999, men for en som vokste opp med bildet av BSB som en eneste stor hitmaskin, er det fortsatt vanskelig å virkelig ta dem på alvor.