Bort med fattigmanns-Britney

Christina Aguilera
Back To Basics
Sony BMG

Da Aguilera som 17-åring slo igjennom med megasuksessen «Christina Aguilera», blant annet med «Genie In A Bottle», var hun en kopi av Britney Spears. Like blekblond, like platt i poputtrykket - det var vel opplest og vedtatt at hun kom til å forbli en fattigmannsversjon av lolita-baben Britney.

På albumet «Stripped» var frigjortheten for påfallende (bare husk den komiske videoen til låten «Dirrty»), men når Aguilera nå kommer med sitt fjerde album har hun virkelig funnet frem til en vei som er verdig et sangtalent som henne.

På «Back To Basics» ser Aguilera som tittelen antyder tilbake på fordums helter fra jazzen og soulsjangeren. Etta James, Ella Fitzgerald og Otis Redding får alle sine klapp på skulderen, samtidig som Aguilera står støtt plantet i den moderne R&B-stilen. Med seg i studio har Aguilera hatt et orkester, strykere, kor og blåsere, i tillegg til moderne R&B- og hiphop-teknikker.

I sangen «Candy Man» hyller hun 30- og 40-tallets jentegrupper med harmonier a la Andrew Sisters, mens ektemannen Jordan Bratman får sin takk i sangen «Save Me From Myself».

Aguilera takker til og med fansen for støtten. I sangen «Thank You» takker hun sine svorne tilhengere, og bruker samplinger fra gjennombruddssingelen «Genie In A Bottle», samt telefonsvarerbeskjeder fra fans.

Men det er ikke en altfor moden Christina Aguilera som trer frem på dette dobbeltalbumet. I låten «Still Dirrty» lover hun at hun fortsatt er en frekkas, og i den slepne jazzballaden «Nasty Naughty Boy» viser hun at hun fortsatt er utfordrende:

«I want to give you a little taste og the sugar below my waste».

I den nevnte «Still Dirrty» svinger hun dessuten innom sine feministiske sider: ja jeg går i nettingstrømper og pushup-bh, men jeg er en kvinne som vet hva og hvor jeg vil.

For å oppsummere - dette albumet er en solid gjenreisning for Aguilera, etter det vaklende «Stripped»-albumet. Her finner du Aguilera av velkjent R&B-kaliber, som singelen «Ain't No Other Man», samt burleske ballader fra 20-tallsjazzen og klassiske soulreferanser. Noe for den etablerte fanskaren til Aguilera, samtidig som tilhengere av mer klassisk soul kan kjenne seg igjen.

Få SIDE2 på mobilen