Bør deles i to

Sigur Rós slipper to Ep’er i et, men kun den første holder god, gammel standard.

Publisert

Sigur Rós

Hvarf-Heim (2CD)

EMI UK/EMI

«Hvarf/Heim» er en todelt utgivelse hvorav «Hvarf» består av seks gamle spor som aldri før er gitt ut. Ordet skal visstnok bety forsvunnet.

Lang
«Heim» er da naturlig nok andre del og inneholder seks akustiske, mer kjente låter fra bandets tidligere katalog, spilt inn live på Island.

Publikumslyd finner du imidlertid ikke. Aner ikke hvordan de har klart å få vekk den.

Uansett: Første del er magisk. Andre del er så där. Litt av forklaringen ligger i instrumentbruken. Mange av låtene er svært lange, ikke veldig uvanlig i islendingenes billedskapende univers. Faktisk utgjør de elleve sporene til sammen over 70 minutter med musikk.

Bandets dvelende tilnærming krever samtidig at det følges opp med dynamikk. Det skjer i fullt monn i første del med storslagne avslutninger og lag på lag med vellyd. Sigur Rós er best når de slipper seg skikkelig løs med klang og støy.

Tam
Målt opp mot dette føles akustiske «Heim» ganske tam og innholdsløs igjen. Valg av sanger er også litt uforståelig, i hvert fall for denne karen.

Disse kritikeryndlingene har nemlig ikke bare godlåter på samvittigheten.

Et spor som «Staralfur», opprinnelig fra andrealbumet «Agaetis Byrjun», høres nærmest ut som et flatt tysk bidrag til Grand Prix. I akustisk versjon er den enda verre.

Heller ikke tittellåta til nevnte album er av det beste de har levert, og nyinnspillingen tilfører lite nytt.

Bare på album
Det er derfor fristende å oppfordre folk til å anskaffe seg «Hvarf» og drite i «Heim». Om det går an, er en annen ting. På iTunes har man eksempelvis ikke mulighet til å laste ned to av sporene til «Hvarf». «Album Only» står det.

Enkelte ganger skjønner man hvorfor noen velger ulovlige alternativer for å anskaffe seg musikk de liker.