Bluesmannen Blood

James Blood Ulmer
Birthright
Hyena Records/Musikkoperatørene

James Blood Ulmer har etterhvert rukket å bli 64 år. Etter at han slo gjennom med et brak hos Ornette Coleman i 1973 med sitt høyst spesielle gitarspill med røtter i blues og funk og en gitar stemt på et noe utradisjonelt vis, har Ulmer jobba mye i trioformat og de seineste åra nærmet seg bluesen i stadig større grad.

Det tar ikke mange takter å skjønne at bluesen ligger i ryggmargen på Ulmer. Det er der han kommer fra, men samtidig tar han med seg det han har opplevd både sammen med Coleman og andre jazzstorheter som George Adams, Rashied Ali, Joe Henderson, Larry Young og David Murray.

Ulmer kommer fra South Carolina og det er ikke nødvendigvis så lett å få med seg alt han synger om på sin breie sørstats-dialekt. Alle låtene, bortsett fra en av Willie Dixon, har han skrevet sjøl og uansett om du skjønner alt han synger, så er det ikke vanskelig å forstå at han mener det han synger.

Ulmer synger på et like særegent vis som han spiller gitar. Det er masse vibrato i stemma hans og det er mye latter, men mye sinne og frustrasjon også. Med seg som produsent har han gitaristen fra Living Color, Vernon Reid, og han har ikke akkurat lagt noen demper på det originale gitarspillet til Ulmer.

De som tror de har skjønt at dette ikke er noen A4-blues innspilling har så absolutt tatt poenget. James Blood Ulmer har alltid vært en original og kommer alltid til å være det – uansett sjanger.

Som en ekstra liten bonus får vi også møte fløytisten Ulmer helt til slutt – originalt det også, må vite.