Blondie-Debbies comeback
62-åringen er tilbake med et album det smeller av.
Deborah Harry
Necessary Evil
Eleven Seven
Pop/punk-ikon og den definitive dronningen av New Wave, Deborah Harry, er klar med sitt femte soloalbum siden solodebuten i 1981. Det var jaggu på tide - det er 14 år siden sist vi hørte den tidligere Blondie-vokalistens egne komposisjoner.
«Necessary Evil» er et album som kan appellere til flere generasjoner. De eldre for nostalgiens skyld, og de yngre for den iørefallende førstesingelen «Two Times Blue» og for både elektronika- og hiphop-innslag. Albumet er utrolig variert.
«If I Had You» er en merkelig sak. Det er litt underlig at hun har valgt å ha med denne platte balladen. Låten minner sterkt om amerikansk tenårings pop-rock a la Avril Lavigne. Det blir ikke helt troverdig. Dette er riktignok en av få låter på albumet hun ikke har skrevet selv. 14 av 17 låter er skrevet av Harry selv.
«Youre Too Hot» åpner med noe som ligner på det en doo-wop gruppe som The Ronettes kunne ha servert på 60-tallet. Så går den over i et voldsomt lekent og elektrisk driv mens hun skriker: «Dont touch me, youre too hot!». Det er flere catchy låter her, og hun har nok hentet noe fra nyere elektronisk indie-musikk. Det er mye som ikke er så ulikt LCD Soundsystem.
Tenk å kunne bli like kul som Debbie i en alder av 62 år. Hun trenger ikke å bli «seks og seksti» for å gjøre hva hun vil. Dette er dama som alltid har gått, og alltid vil gå, sine egne veier. Hun har til og med tatt coverbildene selv.
Helhetsinntrykket blir likevel noe rotete. Det virker som hun har villet litt for mye med denne platen. «Necessary Evil» mangler de virkelig gode låtene som kunne løftet albumet til nye høyder.