Blogg denne anmeldelsen!

Jaa9 og Onklp
Sellout!
Columbia/Sony Music

Johnny Engdal Silseth og Pål Tøien fra Lillehammer vant Alarmprisen i 2005 for Sjåre Brymæ (se at det bryr meg på bokmål). De to kommer fra den reneste byen i Oppland, men var likevel med på rapkollektivet Dirty Oppland. Nå er de her sammen igjen, for første gang på 4 år.

Det har vært mange som har gledet seg til denne utgivelsen, og forventningene har vært høye. Deres singel «Glir forbi» lovet godt, og med gjesteartister som Dee Rail, Nico D, Maria Mena og Joddski skulle alt vært klart for et stup ned i Mjøsas iskalde vann med stil.

Og, joda, det hele begynner bra med en dobbelt volt med sangen «Sett det der før,» som på mange måter setter tonen for det hele. En hard dissing av alle de som tror de er de nye Jaa9 & Onklp. Bra, og god norsk rap.

Sang to på albumet har blitt mye omtalt, ikke minst fordi man gir Linni et terningkast 3 (ikke for musikken, dog), men er god norsk rap. Skulle vi si noe så er det så nært norsk rap har vært Eminem på lenge. Det er ment med alt mulig av positive fortegn.

«Linni kan la øra våre være i fred, jeg snakker ikke musikken når du får terningkast 3»

Singelen «Glir forbi» er et lite stykke Freia Melkesjokolade og en god knekk fra det man er vant til fra norsk rap. Dette er hitgull. De toførste linjene i rappen er også gull, sølv og bronse samtidig:

«Før var jeg selvsentrert og innadvendt

For faen, jeg er fortsatt selvsentrert og innadvendt»

Dee Rail løfter sporet «Dag for dag» til noe mer enn middels med en god strak amerikansk rap.

Så faller det hele litt sammen. «Vi går hardt» er mer anmasende enn bra, «Ses igjen» glemmer du fortere enn du har hørt den og «Her er finger'n» har vi på mange måter hørt så mange ganger før. Når spor 8 hvor Maria Mena er med kommer («Konfliktsky») føler vi at det hele begynner å nærme seg et mageplask der vi skulle ønske det var et ripp-nedslag. Sangen hadde gjort gått av en helt annen kvinnelig hjelpeartist enn Mena som virker mer malplassert enn kaviar på vaffel.

Poenget er muligens enkelt, men sang 9 «Okey» lever kun opp til navnet sitt. Tittelsporet med Joddski følger så, uten at vi egentlig føler at vi er med mer. Det blir litt som spor 11: «Og så.»

Det er veldig vanskelig å gi en anmeldelse av albumet som en helhet. Fire spor er så sterke at de er en absolutt anbefaling (tilfeldigvis også de fire første). Resten ikke like mye. Noen kan muligens synes at «Vi går hardt» og «Her er finger'n» er gode nok også for en nedlasting, og da er man i situasjonen hvor albumet kan innkjøpes.

Ja, dette er god norsk rap. Ja, fire av låtene er virkelig kvalitet og en helt klar anbefaling. Som album er det mer usikkert. Hvis du virkelig liker Jaa9 og OnklPs stemmer så vil du kose deg også med sporene som bare beveger seg rundt middels. Er du bare middels interessert vil du falle av etter de fire første sporene.

Skulle vi ha ønsket noe så var det en cover av «Anfield Rap» som bonusspor. Hører dere? Dekk klarer dæ? Bør vel itte stå på dæ?

PS! Nei, vi glemte ikke spor 12: «Ekkel uten truse,» men vi skulle ønske at OnklP og Jaa9 hadde gjort det.