Bjørnstads vakre univers

Ketil Bjørnstad
Remembrance
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Minnene til Ketil Bjørnstad er sikkert som for de fleste av oss av blanda karakter. Når han uttrykker seg musikalsk så er han heldigvis utstyrt med den evnen at han fokuserer på de gode og vakre minnene og du verden så godt det gjør å bli innlemma i dette lyset.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Når verden er slik skrudd sammen som den er og avisforsidene og TV-bildene slår mot oss med en stadig mer grotesk beskrivelse av verden, så gjør det ekstra godt å få ta en avstikker til en virkelighet som Bjørnstad beskriver.

Sammen med tenorsaksofonisten Tore Brunborg, som er inne i sin sterkeste og mest kreative del av karriera si så langt, og legenden Jon Christensen på trommer, tilbrakte Bjørnstad en dag sammen med lydguru Jan Erik Kongshaug i hans Rainbow studio i Oslo. Sjølsagt var også Manfred Eicher, plateselskapet ECMs åndelige og ikke minst kreative leder som akkurat har blitt tildelt det amerikanske magasinet DownBeats «Lifetime Achievement Award», mer enn fysisk til stede og med en ekstra dag til miksing var disse vakre minnene klare for evigheten.

Bjørnstad og Brunborg kler hverandre bortimot til perfeksjon med sin sterke hang til å formidle melodier og til å omfavne og utbrodere dem og med Christensens unike fargeleggeregenskaper, blir dette en minnebok som man skal ha et svært kaldt hjerte for ikke å bli glad i. Det er nemlig en ro og en livskunnskap i musikken til Ketil Bjørnstad som ikke kan sammenliknes med noen andres.

Ketil Bjørnstad har aldri vært og kommer aldri til å bli noen jazzmusiker i tradisjonell forstand. Det har heller overhodet ingen betydning. Det han nok en gang formidler er nemlig enkelt og greit musikk – fantastisk musikk. Duke Ellington uttalte en gang at det kun fantes to typer musikk – good and bad.

«Remembrance» tilhører avgjort den første kategorien.