Bjørnstads og Vindings musikk

Ketil Bjørnstad
Vinding’s Music – Songs from the Alder Thicket
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Ketil Bjørnstad har nådd en rekke milepæler opp gjennom sin bemerkelsesverdige karriere. I forbindelse med at han i slutten av april runda 60 – om det var tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke – ga Aschehoug ut Aksel Vinding-trilogien mellom to permer og ECM bestemte seg også for at det var et godt tidspunkt for å markere den litterære Bjørnstad-verdenen med musikk.

Få om noen er så besjela med et talent så stort og så mangefasettert som Bjørnstads. Helt siden han først viste fram sitt pianistiske talent for offentligheten som 12-åring, så har et stadig større publikum skjønt at han har hatt noe helt eget å fare med. Først blei han opplevd som et musikalsk vidunderbarn i den klassiske verden, så oppdaga han improvisasjon via Club 7, John Coltrane, Miles Davis og ECMs mange innspillinger og påfølgende konserter i Oslo. En ny verden åpna seg for Bjørnstad og det er i denne verdenen han heldigvis befinner seg fortsatt.

Bjørnstads romanfigur Aksel Vinding er pianostudent og Bjørnstad legger ikke skjul på at det er sjølbiografiske trekk ved Vinding. Etter at trilogien var fullbyrda, blei det arrangert en konsert i Oslo der musikken som er en del av Vindings verden blei framført. Det vil si musikk av Barber, Beethoven, Chopin, Debussy, Ravel og Rachmaninoff og pianistene Christian Eggen, Gunilla Süssmann og Jie Zhang var solister med Kringkastingsorkesteret som Eggen også dirigerte. Denne konserten er cd nummer to på denne utgivelsen og er like vakker og sterk, men ikke så unik som Bjørnstads eget lille mesterverk.

I mine ører og ellers for mitt sanseapparat, har Bjørnstad skrevet og spilt den samme melodien i flere tiår. Med sitt spesielle talent har han likevel gjort det på helt forskjellig vis hver eneste gang og han makter fortsatt å skape nye og spennende varianter av denne melodien. To av de ni melodiene, spilt inn på Pettersens Kolonial på Hønefoss på et Bechstein-flygel som ga Bjørnstad minner fra barndommen, er rene improvisasjoner. Resten er også temaer, melodier, fragmenter, linjer som dukket opp der og da, men måten Bjørnstad tolker sine egne utgangspunkt på fører til at det høres ut som gjennomkomponerte låter.

Bjørnstad er utstyrt med så store doser empati at det gjennomsyrer alt han foretar seg. Musikken er som et som et speil av sjela – den er vakker, inderlig, melodisk, unik og med andre ord tvers gjennom Bjørnstadsk.

Alle de som trenger sjelefred i disse tider kan finne det i “Vinding’s Music – Songs from the Alder Thicket”