Bittersøtt comeback
Tid for et slags comeback for den gamle Verve-vokalisten? Ikke utenkelig.
Richard Aschroft
Keys To The World
Parlaphone/EMI
Fire år nå siden forrige utspill fra den gamle grinebiteren som på nittitallet frontet The Verve, et av det tiårets klart beste britiske band.
Og på sett og vis er det veldig godt å høre den karakteristiske, litt snøvlete og lett gretne, men på underlig vis likevel ganske fantastiske stemmen til Aschroft igjen. For det var tilnærmet magi Verve på sitt beste var innom, og aller best var de på 1997s Urban Hymns, en klassiker det nærmest er umulig å gå lei.
Nå har ikke de to soloplatene hans hittill vært spesielt strålende, men de skal ha for at begge har hatt et par sanger som er så formfullendte at vi blir rent nostalgiske, og DET er det kanskje ikke så ofte man opplever enda med tanke på tiåret vi forlot for et halvt tiår siden.
Slik er det også med årets Keys To The World; et par av låtene blir man rent lyrisk av, og man merker en nærmest fysisk dragning mot verden slik den opplevdes da man første gang hørte for eksempel Bittersweet Symphony, eller hele Urban Hymns for den del.
Den første av verdi som strekker seg mot deg er tredjesporet, som også er utgitt på single; Break The Night With Colour. Neste godbit i rekken er tittelsporet, før melankolsk-storslagne Cry Til The Morning beveger deg ytterligere. I tillegg er både Why Do Lovers og Words Just Get In The Way mer enn gode nok.
Nå skal det også sies at de dølle låtene her er rimelig dølle, men høydepunktene står som påler. Som album betraktet er dette altså ikke all verden, men mater du MP3-spilleren med låtene nevnt over, har du en fin liten samling du uten problemer kan ha på repeat en god stund.