Billige Gaga

Lady Gaga
Born This Way
Interscope / Universal

Lady Gaga har klart å bergta en hel verden med sine eksentriske kostymer, egge- og kiste-entreer på scenen, romfødsler på video, puppegløtt- og plaster, samt religiøse flørting/irritering. For å nevne bitte litt av det som har skapt damen et navn.

For musikalsk er det ikke mye som verken sjokkerer eller fenger med «Born This Way». For selv om dama selv er litt av en løk - lag på lag som får enhver til å måtte reagere - så er ikke musikken til Gaga så all verdens å snakke om.

Stikkordene er dansbart, rytmevariasjon og sjangerforvirring, servert vers-refrengform.

Det begynner tamt med «Marry The Night», før det tar seg opp med tittellåten, som allerede har sørget for såre føtter på dansegulvet. Refrenget i denne eurotekno-låta fenger, men det er ikke akkurat veldig banebrytende.

Dessverre for Gaga er dette muligens en av to låter på plata som i det minste fester seg.

Dystrere, og litt mindre et frieri til de oppskriftsavhengige danseglade er den 80-talls teknofiserte og Madonna-kopierende «Government Hooker». Dessverre holder den ikke helt inn - for som ellers på denne skiva, så prøver monstermammaen å bite over altfor mye. Sjangermessig blandes det over en lav sko, uten at det har gjort basisoppskriften for klubb bedre.

Både Judas og The Edge of Glory har allerede funnet veien til radiostasjonene, og er da også helt ok. Låter som stort sett følger samme oppskrift - kjappe rytmer over et enkelt og dansbart poptema, der Judas er hakket hvassere - mens The Edge retter seg mot stadionkonsertene og pompøs allsang.

Gagas fascinasjon for østlige og latinske rytmer føres videre også på denne skiva - Americano klarer dog ikke nå opp til Alejandro, mens Scheisse har en utpreget teknorytme og undergrunnsfeel - helt til refrenget igjen gjør seg gjeldende, og velter det hele over i nok en dansegulvgreie. Hair er rett og slett grusom og pløsete 80-talls europop (igjen med det evinnelige dansbare trøkket i bakgrunnen).

Ofte velger damen de samme løsningene - har hun ikke en egen idé, stjeler hun litt her og a-a-a-aaaaa-a-a-aa enda mer der. Ikke fordi hun på sine tidligere album har overbevist veldig - det har stort sett vært enkeltlåter som har gjort seg. Det og damens evne til å holde seg interessant over (relativt) lang tid blir redningen, for heller ikke albumet Born This Way klarer å overbevise om at damens posisjon er rettmessig hennes.

Så Gaga bør holde seg til det hun kan skal hun ha forhåpninger om en fortsatt karriere - servere fansen småkaker og ellers være mest mulig eksentrisk. Hun gjør seg nemlig egentlig bare som video/live-artist og personlighet. Som ren plateartist er hun kjedelig.

(Skiva er allerede ute som streaming for Spotifys betalkunder - mandag er «Born This Way» i salg.)