Bigbang roer rockefoten

Bigbang
Edendale
Warner/Grandsport

Bigbang har gitt ut så mange gode plater at det begynner å bli stressende å høre en ny utgivelse. Det må jo gå galt til slutt, en plate må jo gå på trynet? Om så er tilfelle er det ikke på «Edendale». Den norske trioen med base i Los Angeles leverer en roligere plate enn sist, men Greni og kompani vet hvordan det gjøres også.

Tittelen «Edendale» er hentet fra en glemt bydel i Los Angeles, omtrent der hølet Silver Lake er nå, et sted du ikke går langt alene i mørket. Slikt sett er tittelen det nøyaktig motsatte av hva du kan forvente på bandets nye album, her overøses du med smektende melodier, «bunnsolide komp», som Bigbang sier selv, fingerspill og slepende soloer i monn.

«Swedish Television», for eksempel, er ikke en rockesang. Det er en søt poplåt i rockedrakt som hviler på tung trommegang. Bandet følger på med «Isabel» med en av de vakreste melodiene jeg har hørt på lenge. Det er nesten som om Jeff Buckley har stått opp fra de døde. Øystein Greni sier at folk mener han ikke kan synge. Det motbeviser han grundig på «Edendale». Fra dypt og rolig til vovet falsett holder Greni både takt og tone.

På «Bag of Leaves» flørter LA/Oslo-bandet med countryen og de gamle heltene i Rolling Stone på samme tid. «I can't get no satisfaction», synger Mick Jagger. «Start relaxing. Slow Reaction», følger Greni opp. Rolling Stones synes for øvrig å være en inspirasjonskilde på flere enn en låt og «Edendale» byr også på typiske Bigbang-rockere, som åpningssporet «Play Louder» og kanskje enda mer på temporittet «Jumpsuit».

Sola skinner dessverre ikke hver dag i gamle Edendale og überstraighte «Freeway Flowers» og særlig grand prix-bidraget «To the Max» blir litt feil for denne anmelderen. «Edendale» er likevel nok en kremplate fra Bigbang som neppe skuffer verken nye lyttere eller gamle fans.