Best of Brun

Ane Brun
Changing of the season
Determine Records/Bonnier Amigo

Det begynner helt nydelig med «The Treehouse song», en slags naturlig forening av Joni Mitchell og Dolly Parton, og en av de fineste låtene Ane Brun noensinne har laget.

Åpningslinja «When I woke, I took the backdoor to my mind» bærer bud om en artist som har gravd enda dypere i sitt kreative univers denne gangen.

Minste motstands vei er tydeligvis ikke farbar for den sverigeboende moldenseren, og spor nummer tre, «The Puzzle» er kanskje den særeste, men likfult mest fascinerende sangen hun har skrevet.

Det var særdeles modig å spille den ut som første singel fra albumet, et grep som går an å ta når man har blitt så stor som Brun, men som svært få tørr å benytte seg av.

For «The Puzzle» er en låt som vokser stort til tross for sitt sære ytre. Brun er av dem som mestrer å putte glimt av harmonier inn der det passer slik at låtene føles melodiøse selv når akkordene avanserer i uforutsette retninger.

Det gjynger sedvanlig avgårde godt billedlagt med passe stryk, piano og alternativ perkusjon. Stemingen er lun og mørk på samme tid, og den lavmælte akustiske følelsen er som kunstgjødsel for Bruns helt eksepsjonelle stemmeprakt.

Høydepunktet er kanskje nest siste spor «Don’t Leave», en forholdsvis uptempo sak helheten tatt i betraktning, der hun har lagt på sitt eget lille englekor i et forløsende refreng hvor hun ber sin kjære om ikke å forlate henne.

«Tenk hvordan dette kommer til å høres ut live!», tenker man og gleder seg som en unge.

Ane Brun ytret i forkant av årets spellemannutdeling misnøye med inndelingen i kvinne- og mannskategorier.

Og skulle segregeringen mot formodning opphøre til neste år kan det så absolutt tenkes at det er en jente fra Molde som stikker av med prisen for beste album.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!